Jeg har akkurat kjent på den spesielle energien til akkurat dette kapellet i Abydos-tempelet utenfor Kairo. På veggens relieff ligger Osiris på lit de parade, mens Isis, i fugleutgave,  nærmest vifter ham tilbake til livet med vingene. Det er guddommelig vakkert, slik jeg ser det. Helt til jeg blir oppmerksom på noen krafsete lyder, som om noen gigantiske kakerlakker kom marsjerende over gulvet. Det gjør de heldigvis ikke, kan jeg konstatere. Pipelyder fra taket Men nå hører jeg noen små pipelyder også, oppe fra taket. Og da ser jeg dem, de store, sorte kladdene av noen flaggermus. Og jeg lover, om en av dem faller rett ned i håret mitt,…

De varme, gigantiske stenene tar i mot om du lener deg mot dem. Noen av dem har en faktisk utstråling ; da er det bare å rigge seg til. Kjenne etter og liksom bli minnet om hvor fantastisk det er å bebo denne kloden for en stakket stund i tid og rom. Kanskje få vite noe mer enn mål og vekt og avstand til nærmeste stjerne. Noe magisk som minner om eventyr og absolutt storartethet. But of Course, spør du Freddy Silva, som har den helt store planen klart for seg. Han forholder seg til supreme beings som var de nærmeste nabo. Disse vesenene som overlevde “syndfloden” i 9703 f.…

Jeg lener meg mot bilvinduet. Ser de sandfarvede husene. De høyrøstede moskeene, den forurensede stjernematte himmelen over Kairos  22 millioner innbyggere og tenker; dette blir en ensom tur. En liten rød djevel Damen ved siden av meg i minibussen; en snakkesalig 50-åring med babystemme, har nettopp fortalt at en liten rød djevel løp foran henne og viste vei på flyplassen, før den hoppet opp og smatt inn i hennes tredje øye. Hjelp. Tenk hvis alle de andre i gruppen er like speisa som henne! Da blir dette en reise frem og tilbake til meg selv. Tilbake til meg selv i en annen utgave, vil jeg tro, etter alt det jeg…

Nå er det dags for en tur til Egypt . En tur jeg har gledet meg til i mange år, helt siden jeg var der på en liten svipptur for over tyve år siden. Jeg ble så grepet av de massive minnesmerkene fra en annen tid at jeg bestemte meg der og da for å komme tilbake.  Uten å måtte forholde meg til annet enn min indre opplevelse i et reiseselskap som var innstilt på det fantastiske, eller hellige , om du vil. Like fullt som de historiske og vitenskapelige fakta. Nå har jeg funnet det. Et reiseselskap som spesialiserer seg på hellige steder på jorden. Og som visstnok leverer…

Allerede ved avkjørsel til riksvei 165 mot Bullarbygden, får vi denne Englemark-følelsen. Det bølgende landskapet , (selv veien går i bølger!) den plutselige idyllen, langt der inne over himmeljordene. Du nekter å tro det er en vei der, men kjør ned mellom låven og stallen rett etter paddocken, så ender du nede hos meg, smser min venninne, som er svært presis av seg. Heldigvis! Jeg gjør som hun sier, ender opp på en lang kjerrevei med gresstuster i midten, uten hus i sikte og tenker; bor hun neddi her, så er det langt over toppen! Men der står hun, fru Kjær – foran et eiketre som må ha huset heksedans…

Når jeg går ut i verdens vakreste by, er det ikke bare det gyldengrå lyset som treffer meg, eller skjønnheten i de monumentale byggene; Byen er også en gigantisk souvenir over meg selv. En souvenir er per definisjon noe som skal få deg til å huske, eller komme tilbake til opplevelsen. Og i Paris, som jeg har besøkt jevnlig siden jeg var i 20-årene, finner jeg tilbake til biter av mitt liv. Tilbake til hun som opplevde byen for første gang som passasjer på motorsykkel gjennom tomme, opplyste paradeplasser i de små morgentimene. Til hun som vaklet på høye hæler over brostenene i Marais-distriket etter alt for mye moro på…

Da jeg som påtroppende student ankom LA for 18 år siden med fire kofferter og en tenåring , var jeg usikker. Hva var egentlig så stas med denne byen? Menneskene virket i overkant selvopptatte, de kjørte stort sett rundt i bilene sine, det blåste nokså friskt der nede ved Stillehavet og folk badet jo ikke! De bare satt der og så på horisonten mens en og annen surfer i våtdrakt tråkket uti. Det berømte folkelivet på Venice Beach var mer preget av morsomme weirdos enn de fantastiske kroppsbyggerne det reklameres med. Hollywood-skiltet hang som en forlokkende skyline, langt oppi fjellene, men Hollywood Boulevard var møkkete og like lurvete som nederste…

Pharrell Williams er nærmeste nabo et sted der oppe på den bratte hagetomten. Selv føler jeg meg ganske Happy der jeg klatrer oppover mellom sitrontrærne med ulvehunden Mia og vakthunden Tiga hakk i hæl. Jeg er egentlig ikke noe hundemenneske. Men når menneskene jeg er glad i, elsker dyr, følger det liksom av seg selv. Og ingen jeg kjenner er gladere i dyr enn Janne og Jack Kindberg, mine kjære venner i Los Angeles. Når jeg kommer på besøk, sånn en gang annethvert år, har de alltid et nytt tilskudd til dyreparken. Gjerne et stort beist av et dyr som ingen andre enn Janne, ja ikke engang Janne greier å holde…

Jeg ser den på lang avstand den glødende lavaen som renner ned langs fjellsiden. Den gjør Hawaiis Big Island enda større, bit for bit. Men akkurat hvor lang avstanden er, forstår jeg først etter halvannen times rask gange inn i den mørke natten. Langt borte lyser bakken Det er nemlig først etter mørkets frembrudd at det synes skikkelig; det knitrende jordmonnet som kommer langt innenfra kloden et sted . Så de ivrigste av oss i yogagruppen har leid to biler og orget oss av sted så nære mørkets frembrudd som mulig. Og jo lenger vi fjerner oss fra basecampen for denne hasardiøse turen, jo tydeligere blir det at dette virkelig…

Han strekker armene over det rastahårete hodet, ruller seg ut av den gule hengekøyen og hilser havet som kommer buldrende inn over den svarte sanden. Jeg er på tur med yogaklassen i anledning den første morgenmeditasjonen ved havet. Det hørtes jo deilig ut, der vi satt med havregrøten i vår tropiske paradishage, men jeg var ikke forberedt på den sanselige skjønnheten i den rosa himmelhvelvingen, det tette bølgebruset, de fete, grønne plantene og den glitrende, sorte lavasanden. Hit kommer lokalbefolkningen for å fiske inn middagen, eller bare kaste snøret ut og dra det inn, kaste snøret ut og dra det inn, sånn for hyggens skyld. Jeg har alltid sett på…