Vi har krøpet ut av den komfortable BMWen, vaklet langt og lenge over den knudrete sandstenen, ned en kløft og inn en ravine. Det er tidlig morgen på Malta. De dødes dag ligger foran oss. Og der står vi, fire middelaldende kvinner, foran grotten der vi nærmest skal fødes på ny, om jeg har forstått dette riktig. -Lag en intensjon over alt du vil legge bak deg, sier våre reiseleder Amita, før hun bøyer hodet og entrer den romslige, men lavloftede grotten. Der skal vi sitte og meditere slik buddhistiske munker gjør det; ved å gjenta et langt sanskrit mantra 108 ganger. Hundreogåtte ganger! Det kjennes helt fint. Amita har…

De sorte skinnstolene er møkkete. Sikkert populære blant hjemløse som finner noen timers hvile på den forlatte flyplassen. Jeg legger føttene oppå Vuittonbagen og lener meg bakover med håp om litt hvile før innsjekkingen starter 4.20. Ana, serbisk tannlegestudent og mitt eneste medmenneske på denne forlatte lufthavnen, lover å passe på. Gjennom glassdøren foran oss skimter jeg utkanten av Beograd, en by jeg neppe kommer til å besøke med det første. Men i dag er denne byen redningen. Jeg har fløyet fra Paros til Aten. Fra Aten til Thessaloniki, fra Thessaloniki til Beograd og om bare fem timer, forhåpentligvis, fra Beograd til Oslo. Det føles som en mislykket tur til…

Det er ikke med fred i sinnet jeg betrakter altertavlen i den praktfulle katedralen i den franske middelalderbyen Carcassonne. De fabelaktige glassmaleriene under de himmelstormende gotiske bæresøylene kan ikke skygge for historien om de fromme Katharene som en gang myldret i området med sitt enkle budskap  om rent liv. Jeg skal gå i Katharenes fotspor en ukes tid. Men her er det korsfarernes seier over hedningene som hedres.Den katolske katedralen ble oppført etter at korsfarerne inntok denne uinntagelige byen ved å bryte æresordet. En unevnelig ting på 1200-tallet. Byen overlevde, men alle innbyggerne – barn og kvinner, gamle og unge ble jaget nakne ut av byen. I nabobyen Beziers ble…

Ikke akkurat Titanic, men imponerende nok, Stena Saga, der hun ruger langs bryggen på Vippetangen; klar for å romme alt fra flatfyll på trange firemannslugarer til kultiverte Skagenbesøkende med sjøutsikt fra kapteinslugaren. Fri for skam, snarere stolthet, nå som vi vet at cruiseskip bidrar til miljøvennlig svovelutslipp, entrer vi farkosten sammen med en horde mennesker vi sjelden ser maken til. Sett Sjøbein Her er damer med caps, boblejakke  og gigantiske liksomsafirer i ørene. De har pyntet seg akkurat nok til å stå i mot vinden som blåser på røykedekket, der de aller helst befinner seg. Mennene deres har allerede satt sjøbein, og det skal komme godt med, viser det seg,…

Andre er så heldige at de er gode venner med disse, slik at de kan komme på besøk og bli noen dager. I sitt eget hus, intet mindre, siden et av øyas fem hus var ledig denne uken. Men det hadde jo ikke vært noe moro, om det ikke hadde vært et stenkast til i alle fall tre av de andre husene på denne femte generasjons familieøya. Og det er her John Donne kommer inn i bildet med sitt berømte tekst som begynner slik : No man is an island. Den store engelske poeten påpekte på 1600-tallet det new agere etter fattig evne forsøker å formidle i dag; alle mennesker hører…

Det går an å ha det bra, selv om man har det dårlig, mener Yogi Suleman Alakin Malik. Den tidligere yrkessoldaten og fotballspilleren har kommet en lang vei. Fra å leve livet som forventet av en begavet sønn i en pakistansk innvandrerfamilie, har han over de siste ti årene utviklet seg til en yogi det står både respekt og kjærlighet av.  Når du ligger bakover etter en av hans intense yogatimer med dyp pust, tunge løft og stadig smidigere strekk, er det som om kroppen ligger igjen på matten, mens du reiser et annet sted. Litt som å fly Eller blir. Fordi Sulemans behagelige stemme, den har omtrent samme frekvensen…

Det siste var et kraftuttrykk faren min brukte når det var skikkelig fare på ferde. Når strikken var tøyd langt nok. Han var jo født omtrent på den tiden brødrene Wright hadde fått dreisen på flymaskinene , dengang det å frese opp i luften ble regnet som noe av det mest utfordrende en jordisk skapning kunne foreta seg. En mannlig jordisk skapning, vel å merke. Verdens første kvinnelige flyver ble betegnet som de vanskapte menneskene man kunne se på sirkus på 1800-tallet: En kuriositet. Siden har flyindustrien tatt seg opp så til de grader at det noen ganger er billigere enn å ta toget. Hybris straffer seg Og som den…

Fikk bare lyst til å minne om dette besøket for to år siden, etter å ha sett filmen om Aquaman – visstnok en sønn av Atlantis. Da var denne nedturen av et helt annet kaliber. -Er du klar for en reise uendelig langt tilbake i tid? spør CK, guiden inntil det undersjøiske og eventyrlige Atlantis. Den avanserte sivilisasjonen sank, ifølge legenden, til bunns med alt sitt gods og guddommelige gull for 11.000 år siden. Nå er en bitteliten del av den gjenfunnet i Dubais mest gigantiske hotellkompleks, der man kan fryde seg over alt fra dypvannsfisker til atlantiske datamaskiner. Fra hotellet mitt, som ligger på Marinaen, kan jeg se det rosa…

Fuglene stuper inn over den hellige gaten til Paradis. Jeg er på vei inn mot det aller helligste. For hvert skritt jeg tar, stemmes jeg liksom mer og mer til andakt, som det het så vakkert i gamle dager. I følge mine opplyste guider på denne turen, er det ikke bare en følelse, det er rene fakta. Hver eneste sten, om det så er klebersten, alabast eller granitt, har sin egen frekvens. I fysisk sync Og noen templer, eller stener, da, resonnerer mer med kroppen enn andre. Du kommer ganske enkelt i fysisk sync med dine omgivelser. Du vet den følelsen du har, en vidunderlig sommerdag i skjærgården og du…

 Jeg har akkurat kjent på den spesielle energien til akkurat dette kapellet i Abydos-tempelet utenfor Kairo. På veggens relieff ligger Osiris på lit de parade, mens Isis, i fugleutgave,  nærmest vifter ham tilbake til livet med vingene. Det er guddommelig vakkert, slik jeg ser det. Helt til jeg blir oppmerksom på noen krafsete lyder, som om noen gigantiske kakerlakker kom marsjerende over gulvet. Det gjør de heldigvis ikke, kan jeg konstatere. Pipelyder fra taket Men nå hører jeg noen små pipelyder også, oppe fra taket. Og da ser jeg dem, de store, sorte kladdene av noen flaggermus. Og jeg lover, om en av dem faller rett ned i håret mitt,…