Jeg har en ting med lamper. De lyser opp tilværelsen, for Guds skyld. Hvordan kan man ikke ha en ting med lamper? Det var morsomst i gamle dager, sånn på 80-tallet, da jeg dro på loppemarked i Paris eller Barcelona og endte opp med å bruke en månedslønn på store bløtkakelamper. Så store og skjøre at jeg måtte ha dem i fanget på vei hjem. Nå ligger den vakreste av dem på loftet og venter på et tak der den kunne passe, der det ikke synes så godt at den gikk i gulvet da jeg flyttet fra hybelen i Bjerregaardsgate for noen lysår siden. Det var den eneste tingen jeg hadde bedt flyttefolka være ekstra forsiktig med. Handle with care, liksom. En liten lysekrone ville jeg ha Dessverre var den for stor til det nyoppussede soverommet der jeg bor nå. Men en en lysekrone ville jeg ha. Av det minste slaget en venninne hadde funnet på Finn.no for er tusenlapp. Det må ha vært usedvanlig flaks, for all research, i alt fra antikvitetsbutikker til bruktutsalg og nettsteder ga null resultat. Bare 75 cm lang, sa du? Det er omtrent umulig å finne, var omkvedet. Men den kunne ikke henge en centimeter lengre ned fra taket over sengen. Så, helt uventet, under en liten sightseeing inn i barneavdelingen hos Restoration Hardware i Los Angeles, fant...

Ahh!!! Den følelsen ! Å se det siste, mørke murhullet dekket med pyramidemønstret eik. Få den nye, pene elektriske viften på plass og ikke minst ; toppe det hele med det antikke Buddha hodet som har kjempet om en plass siden badeoppussingen ble endelig bestemt for et år siden. Jeg så lyset i Bergen Jeg hadde jo tenkt på det lenge, men da jeg tilbrakte noen netter på nyoppussede hotell Admiral i Bergen fant jeg løsningen på mitt lille og vanskelig innredede baderom: en enkelt dusjvegg som bare kunne skyves tilside! Noen misvisende interiørtegninger, et tomt steinbrudd og en sommerferie senere kunne endelig selve arbeidet begynne. Et arbeid som har vært rammet av sykdomsfravær, misforståelser og diverse forsinkelser. Helt vanlig når man pusser opp et bad, har jeg forstått på alle dem jeg nå kjenner som har pusset opp et bad. Som å lage et barn Det er som å lage barn, sa min venninne Elisabeth da jeg kjente at det ble vel mye. Først er du kjempelykkelig over å være gravid, men etterhvert vil du bare ha den ungen ut. Og når du sitter der med barnet i armene, er alt glemt. Hele rommet puster Så sant , så sant. Og dette barnet ble på ingen måte skylt ut med badevannet. Hele rommet puster nå gjennom kalkstein, hvitnet eik, krommet messing og hvit porselen. Og takket være glass og speil er følelsen av rom doblet....

Nå vet jeg hvordan langfredag føles. Sånn en gang på høsten. Helt feil, selvfølgelig. Inntil jeg minner meg selv om Afrika-tilstanden. Ting blir sjelden slik man blir forespeilet når man pusser opp et bad. Hverken fredag eller mandag. Men veggene er kledt med wedi-plater og malt omhyggelig tre ganger med våtromsmaling. Et symboltungt bikubemønster Og tirsdag kommer Arek med nok arbeidstimer til å legge tak, bygge nisje og begynne med flisene han bar opp i går. Først de fantastiske 6-kantene jeg er så forelsket i. Selve det symboltunge bikubemønsteret som alle fra Ludwig den fjortende til frimurere og naturen selv har favorisert. Det allerede lille rommet, som synes enda mindre med mørkegrå vegger og 3 meter høyt tak, blir lyst opp av de kremfargede flisene i dusjnisjen. De er så delikate at jeg får lyst til å spise dem opp! Og de 30 x 30 cm store flisene på resten av gulvet, ser helt riktige ut. Noe jeg har vært i tvil om på forhånd. Men matchen mellom de store flisene rundt, og de små i dusjnisjen, får faktisk rommet til å se større ut! Nisjen blir ikke den samme Til og med hyllenisjen som skulle bygges til shampoo og slikt, blir bedre enn jeg har forestilt meg. Når taket ble hevet , dukket nemlig en ny utvekst opp. En uting som nå er kamuflert med wediplater...

Dette er et prosjekt der ting kan skje. Og ikke skje. Jeg vil helst at en eller flere fra Vinderen Bad skal hamre, borre, skru og spikre hele dagen så dette kan gå fortest mulig. Men ting skal tørke. Og gutta har et par andre ting å gjøre enn å tilfredsstille min utålmodighet. Ekstra gledelig da, når Lukasz og Woytek omsider kommer, fullastet med Wedi-plater, sement og plank. Og nå er det heldigvis slutt på nedrivingen. Lukasz, The demolition man in person, kan mure , viser det seg. Og nå setter de i gang, han og kompanjongen, stapper rør og ledninger inn i slissene, som krypende innvoller på avveie. Lagvis perfeksjon Så klasker de på sementen slik at bare , ehhm endetarmene stikker ut. Rupanelet bygges og dekkes med såkalte Wedi-plater - perfekt som grunnlag for smøremembranen, som skal males på veggene. Og der! Klatter de over pappbiten som tettet rundt soilrøret til naboen over. Liksom litt viktig at det ikke drypper derfra når alt er så perfekt hos meg. Nå er det bare å be til håndverkerguden at alt ligger til rette. For går noe galt nå, må man bryte seg inn i veggen. De finner feilen -Men ikke hele veggen, forsikrer Nino. Nå har man nemlig så presise måleinstrumenter at hvis det er en lekkasje eller brudd på...

Pawel & Luca, et dream team fra dengang de laget bad på rekordtid for TV, er i gang før jeg får lukket døren etter dem. Slissing, dette ordet jeg har hørt så mange ganger uten å skjønne hva det er, får nå kjøtt og blod i form av Lucas tatoverte armer som kjører opp lange hakk i betongen som om han tegnet en blyantstrek på papiret. Oj, der kommer Jesper, rørleggeren også, med rør på rør. sisterne, dusjarmatur og fordelerboks - alt man kan komme til å trenge av denslags på et bad. Og det er mye. Der det tidligere var to paralelle rør til henholdsvis vask og varmtvannsbereder,( sånn så det i allefall ut for meg) kveiler det seg nå plastrør i alle mulige retninger. De ender opp i et fordelerskap, som heldigvis kan gjemmes unna i skapet med varmtvannsbereder og vaskemaskin. Og der kommer Nino med sine kabler, til elektrisk vifte, LED lys i pynteskapet, glowball-lamper i speilet og lokk til downlights. -Hvor skal jeg ha dem? Hvor skal downlightsen plasseres? Ja , det er jo ikke så enkelt. Skal de gå langs veggen, som er skrå, eller i rett linje? Og hvor nære speilet skal de være? De må i alle fall være bak hodet ditt når du står ved vasken, ellers lager de skygger i ansiktet, sier lyskonsulent...

Lyden av glidelåser forfølger meg i søvne. Det er bra trening med squatsen jeg må gjøre hver gang en av de doble plastdørene skal åpnes ut mot arbeidssonen. Men hjemmekoselig er det ikke. Her skal det jobbes!. Først Jesper, rørleggeren. Han bruker omtrent et kvarter på å legge hvite, pene plastrør fra sluket og bort til vask og vaskemaskin. Det er så rent og ryddig atte. Nå går det unna! Noen timer senere kommer Pawel i arbeidsantrekk og snitter opp isopor-plater som om det gjaldt et veddemål. Presser de ned mot rørene, skjærer i avtrykket. Puslebitene faller på plass i rekordfart og armaturplatene legges løst oppå. Ha det! Da kommer elektrikern i morgen tidlig! Det bygger seg opp og jeg kjenner uroen legge seg i folder. Men jeg kan ikke fri meg fra tanken på kalkstensflisene fra Fired Earth. De kan avvike litt fra den opprinnelige prøven står det bak på stenen jeg har fått med. Og siden de er så nøye på å understreke dette med avvik, kan det jo bli noe helt annet, kanskje mye gulere enn det jeg hadde tenkt meg. Flisene venter på meg, ikke omvendt Jeg er så spent at jeg like godt drar ut på lageret der flisene ligger pent pakket og klare. Det har jeg vært nøye på; at flisene skal vente på meg og ikke omvendt. Og der,...

Fra nå av skal jeg leke at jeg er i Afrika. Gå med flyten, godta forsinkelser, overraskelser, forandring av planer. Jeg skal bli veldig god på det, jeg har tenkt at de nærmeste fire ukene skal bli hyggelige, nemlig. I motsetning til alle andre som får pusset opp badet. Så får vi se. Takk himmelen for naboens bad Vinderen gutta har isolert sitt arbeidsområde og beskyttet mitt, jeg har mine enklaver: stue, arbeidsrom, soverom og kjøkken. Naboens bad står til min disposisjon døgnet rundt. Det er naboene sine, to kvinnelige studenter med kollektiv innstilling. Velsigne dem. Men jeg er jo ikke født og oppvokst i Afrika, da. Så når Arek sier de skal lage et stort hull rundt rørene før de fyller igjen med sement, kanskje fordi armaturet skal få bedre plass, hva vet jeg, blir jeg veldig urolig når jeg ser at hullet ikke var blitt noe større før Hubert skal til å fylle det med sement. Men problemet viser seg å være på det verbale plan, alt er i sin skjønneste orden, bortsett fra at gutta nå er litt oppskjørtet av mine innblandinger. Jeg skal jo blogge om dette Men det er de heldigvis innstilt på. Jeg er jo journalist og skal blogge om dette, og da må jeg vite hva som foregår og hvorfor. Badeoppussing har jeg aldri vært med på før, det er helt overveldende og...

Må vi kakke hull i taket hos naboen under? Det kan bare dagens pigging av betonggulv vise. For ikke å snakke om en visitt til nabofruens leilighet, for å se om taket er senket. Men nå har ikke Arek fått beskjed om å pigge gulv i dag. Han har i alle fall ikke piggeborret og nå må han avvente nærmere ordre. Hvor er hullet? Jeg har ikke pusset opp mange baderom, men nå står to rørleggere klare til å skifte ut soilrøret, og de trenger et skikkelig hull i gulvet, pluss hele dagen til å gjennomføre oppgaven. Naboene har fått streng beskjed om ikke å bruke vann eller toalettt, Søsteren til en nabo med Alzheimer har kommet langveisfra for å passe på at alt går etter planen. En annen er hjemme med sykt barn, og lurer på om vannet kanskje kan komme på litt før? Så Arek får bare komme seg avgårde. Nå. Det gjør han. Og nå har jeg også, med lett fistel i stemmen, tilkalt prosjektleder Pawel, som værsågod bare må fixe dette. Og Pawel vrenger av seg genseren, griper trykkluftsboret og kjører ut det han måtte ha av frustrasjoner på badeværelsets betonggulv. Soilrør i sikte! Og der! Skimter vi neste skrufestet for soilrøret. Og det er vel innenfor naboens senkede tak! Jeg blir så lettet...

Klokken er 8.05. Hvor blir de av ? Håndverkere kan bli veldig forsinket har jeg hørt. Men fem minutter senere er de der; Arek, Hubert, Moh og Jesper. En hel verden har samlet seg for å gruse mitt badeværelse sønder og sammen. Stedet der jeg vanligvis gjør meg ren, skal nå ribbes til beinet og bygges opp igjen. Elektriker Moh tar strømmen. Han går med høretelefoner og lytter til musikk, tror jeg, lever i sin egen verden av negativer og positiver. Har kanskje fått sine støt her i livet. Men klippe, klippe, klippe , så er lyspunkter og gulvvarme koblet fra. For en fest! Rørlegger Jesper stopper vannet, han blir nok mer til nytte senere. Skru, skru, skru, så var han ferdig. For en fest! Fire håndverkere i turnus, presise innenfor det akademiske kvarteret det minst tar å parkere på Frogner. Nå er det bare Arek og Hubert igjen. Men Arek er sjefen og har mye å gjøre, så Hubert får sine instruksjoner før Arek stikker. Hvordan skal denne unggutten med de snille blå øynene klare denne gigajobben alene ? På bare en arbeidsdag? Det skal han ikke. For nå kommer Madrit. Sammen hakker, borer og skjærer de løs på det som er av fliser. Lag på lag av fliser, helt til de kommer inn på et gammelt lag...

Endelig! Sagflis og murpuss, plastdører og gammel skitt; velkommen! Etter ett års planlegging, kjennes det jeg har gruet meg mest for, som en befrielse. Pawel, prosjektlederen fra Vinderen Bad, har stått i stormen som en bartender som mixer drinker i rekordfart mens kunden betror ham sine sorger. Kommer kalkstenflisene fra Italia tidsnok? Kommer de til å bli mye mørkere enn prøveflisen? Hva gjør vi da? Stort eller lite dusjhode? Og hva med dusjarmaturet? Det er jo så mye å velge mellom? Jeg vil ha stort dusjhode, men ikke for stort, så vannet mister trykket, det er jo ikke spesielt tilfredsstillende. Hva velger jeg ? 20 cm i diamter eller 25? Og hvordan skal jeg plassere det vakre buddha-hodet jeg har bestemt at jeg vil ha på badet? Kan vi lage hull i speilglassdøren? Blir det fint, tror du? Som om man ikke har nok av bekymringer når man skal riste en gammel bygård i sine grunnvoller , skifte ut soilrørene og bryte opp gulvet til den gamle damen i etasjen over og hulle ut taket hos den enda eldre damen under . På det stadiet i festen de befinner seg, har jo ofte hver dag nok med sin egen plage. Stue som et bruktmarked Selv har jeg ryddet hele spisestuen inn i stuen, der det nå ser ut som et bruktmarked med doble bord,...