Hjertesaker
-
Hver morgen tenker jeg; Dette er en gave!
Gir det mening? Hvis svaret er ja, er det godt nok for meg. Nok til å ville stå opp om morgenen. Og forhåpentligvis strikke noen flere masker enn dem som rakner den dagen. Dette meningsspørsmålet var utgangspunktet for en sak jeg gjorde for Aftenposten for to år siden, om «Ikigai» eller din grunn til å stå opp om morgenen, som det løselig oversatt betyr. Hver dag en ny sjanse Faruk Terzic, Imam i Det Islamske Fellesskap Bosnia & Herzegovina og med en Doktorgrad i islamske studier, var en av dem jeg snakket med. En usedvanlig morgenfrisk og inspirerende mann. -Hver morgen tenker jeg; Dette er en gave! En ny sjanse…
-
«Vi har romantisert individualismen»
Meningen med livet har jeg gitt opp for lenge siden. Mening, derimot slipper ikke taket i meg. Jeg bare må ha det, om ikke følelsen av ekstremt lav himmel skal knuge meg. I jobben som journalist i Aftenposten var jeg så privilegert at jeg bare kunne ringe opp noen av de klokeste og mest erfarne blant oss og snakke om slikt. Jakten på mening Særlig da «Jakten på mening» i 2015 ble lansert som noe av det viktigste for folk flest hos alt fra Oprah til magasinet Wired og TED – som arrangerte en konferanse rundt emnet. Her følger et sammendrag av en samtale jeg hadde med psykolog Gry Stålsett…
-
Hva er ditt purpose?
Har du tenkt på det? Ditt livs mål og mening, altså? Eller livsoppdrag, om du vil? Hvis ikke er det bare å sette i gang. Det er ikke bare businessfolk som kan ha nytte av slikt. Oslo Business Forum ble grundig latterliggjort da de lanserte sin promovideo ifjor høst. Så synd! For bortsett fra de engelske låneordene, den voldsomme gestikuleringen (ærlig talt, vi er nordmenn! Vi driver ikke med sånt!) og den dårlige grammatikken, hadde de et viktig budskap. Et budskap de har lånt fra USA, som igjen er gode på å grave opp klassisk kunnskap og popularisere den. Hva er galt med det? At noen plukker opp dyp kunnskap…
-
Den eventyrlige nysgjerrigheten
Aldri har jeg sittet mykere, aldri har jeg sett klarere, utbryter prinsessen. Og lar seg villig føre Østenfor Sol og Vestenfor måne av den store, sterke Kvitebjørn Kong Valemon. Hun skulle bare visst! Men i likhet med folk flest, velger hun å holde seg lykkelig uvitende om hva hun roter seg borti når noe føles for godt til å være sant. For kanskje er det er noe i dette ukjente landskapet som bør undersøkes likevel? Noe hun bare er nødt til å møte, før hun kan bli hel? Eventyr er fulle av slike arketyper eller symboler, som finner gjenklang i dypet av vår sjel, et sted der vi alle henger…