Hjertesaker
-
Skjønnhet er et forfriskende næringsmiddel
Springvannet risler ustoppelig i Mayas hage. Noen ganger dabber det litt av, andre ganger står det som en lysfontene mot himmelen. Men det stopper aldri. Sånn er det med Maya også. Damen bak Mayawater, det norske kildevannet som frisker opp alt fra arabiske shaikayer til californiske filmstjerner, har en gjennomført forfriskende livsstil. Den er jeg så heldig å få et døgnkontinuerlige innblikk i , når jeg besøker henne på «godset» utenfor Sandefjord. Huset hun kjøpte av sine svigerforeldre fordi hverken hun eller datteren eller hennes nye samboer kunne tenke seg å leve uten denne oasen av fred og fordragelighet. I Mayas verden handler mye om å tilføre fuktighet, innenfra og…
-
5 tricks til mer Lykke. Hvis du har plass, da.
Fellesferien ligger foran oss som en bademadrass på myke bølger. Solen skinner, i alle fall innimellom, bølgene klukker mot bryggekanten og du kan gjøre hva du vil. Eller absolutt ingenting. Kunne Livet egentlig vært bedre? For noen av oss, ja. Selv om vi har alt der, på den øverste hyllen, kan mismotet ta overhånd. Vi er jo så vant til å snakke strengt til oss selv og forvente det verste. Det ligger en egen trygghet i det. Men ikke så mye lykke. Man kan selvfølgelig vente til den kommer deisende i små porsjoner, eller man kan gjøre noen snumanøvre fra den daglige, mentale mørkleggingen noen av oss bedriver. Det gjelder…
-
Men hva vil du, da? Egentlig?
Hvorfor må noen absolutt komplisere enkle spørsmål med dette Egentlig-ordet? Som om alt vi sier på første forsøk er noe overfladisk vrøvl? Et forsøk på å skjule våre innerste drifter og behov? Kanskje fordi det stemmer? Fordi det er et behov vi selv ikke er klar over – som vi dekker over med en helt naturlig ryggmargsreaksjon? What does she want?! Ethvert skrivende menneske som har syslet litt med Storytelling vet at drivkraften i historien er hovedpersonens sterkeste ønske. Hva ønsker han eller hun seg mer enn noe annet? Now tell me what you want, what you really, really want, for å si det med Spice Girls – de har…
-
Det hjelper ikke å ha sykkel, hvis du ikke sykler !
Ja, jo, jeg har det fint. Men det er plass til mer Lykke. Definitivt plass til det. Så, med fare for å virke skikkelig utakknemlig: Jeg vil ha mer! Da er oppdraget enkelt, ifølge dem som forsker på slikt. Bare gjør mer av det som gjør deg lykkelig! Ha-ha! Det høres greit ut, men alle vet at vin, mat og fest krever pauser for å komme til sin rett. Vi må faktisk jobbe, sove og tenke litt innimellom, sånn for å lage hovedretten til selve desserten. Et lykkelig vekselbruk Lykken er en kompleks affære. Akkurat som tankene våre trekker kjappe konklusjoner parallelt med et mer langsomt tankemønster, har lykken en…
-
Når mor er borte og Gud lar vente på seg.
Jeg står på verandaen og trekker inn den friske vårluften da jeg hører det første klasket. Et dumpt smell utløst av en mørk kladd, som detter i bakken fra naboens balkong. I tredje etasje! Der ligger den, urørlig. Den runde dingsen er på størrelse med en solid Mozzarella ost. Hva kan det være? Og hvem kunne kaste ut noe slikt? Det er ikke et menneske å se. Men hva i all verden, nå begynner en propell på hver side av kladden å spinne. Den er levende! Og en og to og tre, så vipper klatten over på siden og står der, på vaklende små fyrstikkben. En andunge! Nå kommer…
-
Dødsens lykkelig? Eller bare sånn passe?
Jeg er ett av verdens lykkeligste mennesker. Det er fastslått i World Happiness Report 2017, så da stemmer det vel. Jeg kan likevel ikke fri meg fra den snikende følelsen av et ;Hvorfor i all verden ? Vi har jevnt over god levestandard, javisst, men sist jeg hørte om en lignende undersøkelse rangerte Bhutan øverst på listen. Der er levestandarden hverken høy eller jevnt fordelt. Husk på Døden Grunnen til at bhutanerne er så lykkelige er visstnok at de tenker på Døden minst 5 ganger om dagen. Så lenge de husker på at de faktisk skal dø, blir livet straks mer dyrebart. Memento Mori, som det heter på latin, er…
-
Endelig fri ! Fra Fortidens slaveri
Det er Palmesøndag. Jeg står med en skinnlappet koffert i hånden og lurer på om jeg skal kvitte meg med den. Den har en fremtredende plass blant de 56 kartongene og 9 sorte plastposene som er stuvet inn i den 14 kubikkmeter store loftsboden. Hver millimeter er utnyttet opp til taket, og bortsett fra julepynten, aner jeg ikke hva som er hva og hvor . Jeg har loftsvegring, nemlig. Og hit går jeg bare – med følge – når julepynten skal hentes. Men nå skal de hales frem i halvmørket, disse bildene, bøkene, klærne, lekene og alle de andre sakene jeg ikke har klart å kvitte meg med siden 80-tallet.…
-
Langsom journalistikk mot velduftende solnedgang
Jeg ankommer L’Occitanes pressefrokost på Kolonialen. Blitzen lyser opp mitt morgentrette ansikt med rosa nese på, jeg har gått fort i kulda. Men nå skal det heldigvis handle om varme solnedganger i Provence. Vi, altså et tyvetalls journalister og bloggere, skal nemlig presenteres for en duft som er like forfriskende som den er søt, sies det, L’Occitanes nye duft; Terre de Lumiere. Se for deg sommeren i Provence I dette duftlandskapet er det ikke ende på honning, lavendel, mandler og timotei. Det er så du kan se for deg lysende åkre av valmuer, mimosa og margeuritter. Ja, L’Occitanes markedssjef Anja Rygh tegner et bilde av denne duften som får den…
-
Kan vi ikke bare smøre oss inn og sole oss, da?
Jeg er en soltilbeder. Virkelig. Det er min måte å kommunisere med universet på, pleier jeg å si , hvis folk blir altfor nedlatende. Soling regnes jo for smått vulgært etterhvert som Los Angeles kulturen sniker seg inn under huden på oss. I LA er det ingen fastboende med respekt for seg selv som soler seg. Solfaktor 50 er like viktig som solbriller, gjerne koblet med en stor hatt. Og det går jo greit, så lenge man er Snøhvitpen som solfaktorkongen Evys islandske salgsrepresentant. Margret Pinto står i stikkende morgensol på et konferanserom og er omtrent like hudvakker som perlekjedet hun har rundt halsen. Hennes forklaring ? Det må være…
-
Søk utover. Mot Gud, naturen og andre mennesker.
Leter du etter meningen med livet, finner du den garantert ikke i kretsen rundt din egen navle, påpekte filosof Lars Fr Svendsen engang i et foredrag om Ensomhet. Her kan det se ut som de fleste forståsegpåere er enige . I vår lille nyttårsjakt på mening, deler jeg her oppsummeringen av en prat jeg hadde med filosof Arne Johan Vetlesen da jeg fortsatt jobbet i Aftenposten for to år siden. Vetlesen drives frem i livet av en kombinasjon av plusser og minuser. Plussene er det som gjør at ting er interessante og viktige – det gir mening for ham. I tillegg kommer også plikter, omsorg og ansvar som han bare må…