Bad 9: Flisene faller på plass

Nå vet jeg hvordan langfredag føles. Sånn en gang på høsten. Helt feil, selvfølgelig. Inntil jeg minner meg selv om Afrika-tilstanden. Ting blir sjelden slik man blir forespeilet når man pusser opp et bad. Hverken fredag eller mandag.

Men veggene er kledt med wedi-plater og malt omhyggelig tre ganger med våtromsmaling.

Et symboltungt bikubemønster

Og tirsdag kommer Arek med nok arbeidstimer til å legge tak, bygge nisje og begynne med flisene han bar opp i går.

Først de fantastiske 6-kantene jeg er så forelsket i. Selve det symboltunge bikubemønsteret som alle fra Ludwig den fjortende til frimurere og naturen selv har favorisert.

Det allerede lille rommet, som synes enda mindre med mørkegrå vegger og 3 meter høyt tak, blir lyst opp av de kremfargede flisene i dusjnisjen. De er så delikate at jeg får lyst til å spise dem opp!

Og de 30 x 30 cm store flisene på resten av gulvet, ser helt riktige ut. Noe jeg har vært i tvil om på forhånd. Men matchen mellom de store flisene rundt, og de små i dusjnisjen, får faktisk rommet til å se større ut!

Nisjen blir ikke den samme

Til og med hyllenisjen som skulle bygges til shampoo og slikt, blir bedre enn jeg har forestilt meg.

Når taket ble hevet , dukket nemlig en ny utvekst opp. En uting som nå er kamuflert med wediplater og to åpne nisjehyller . For ikke å spise for mye av det knøttlille rommet.

Hurra for Arek som kom på ideen!

Det røde laserlyset sørger for at vinkler blir rette – hele veien. Problemet er at veggene i denne gamle leiligheten ikke nødvendigvis er det. Men Arek bygger seg frem, sten for sten. Hadde han ikke hatt flere andre jobber han må løse i mellomtiden, hadde det gått raskere.

Rom ble ikke bygget på en dag, sies det. Det blir ikke baderommet mitt heller. Selv om Arek jobber lange dager for ikke å strekke seg så langt over tiden.

Pawel glimrer med sitt fravær. Hva med glassveggen? Armaturet fra Tyskland? Er det kommet? Har han i det hele tatt oversikt over alle detaljene som skal klaffe for ikke å gå altfor mange uker over den avtalte tiden? Jeg begynner å lure.

Og så blir Arek sykemeldt. Det er ryggen. Vi er inne i femte arbeidsuke. Alle flisene som skal skråskjæres venter på vannsagen.

Jeg har mistet troen på at dette skal gå etter oppskriften. Nok Afrika for meg. Jeg vil hjem. Til mitt eget, nye, delikate badeværelse.