Bad 4: Nå skal det grunnmures og pottetettes!

Fra nå av skal jeg leke at jeg er i Afrika. Gå med flyten, godta forsinkelser, overraskelser, forandring av planer. Jeg skal bli veldig god på det, jeg har tenkt at de nærmeste fire ukene skal bli hyggelige, nemlig. I motsetning til alle andre som får pusset opp badet. Så får vi se.

Takk himmelen for naboens bad

Vinderen gutta har isolert sitt arbeidsområde og beskyttet mitt, jeg har mine enklaver: stue, arbeidsrom, soverom og kjøkken. Naboens bad står til min disposisjon døgnet rundt.

Det er naboene sine, to kvinnelige studenter med kollektiv innstilling. Velsigne dem.

Men jeg er jo ikke født og oppvokst i Afrika, da. Så når Arek sier de skal lage et stort hull rundt rørene før de fyller igjen med sement, kanskje fordi armaturet skal få bedre plass, hva vet jeg, blir jeg veldig urolig når jeg ser at hullet ikke var blitt noe større før Hubert skal til å fylle det med sement.

Men problemet viser seg å være på det verbale plan, alt er i sin skjønneste orden, bortsett fra at gutta nå er litt oppskjørtet av mine innblandinger.

Jeg skal jo blogge om dette

Men det er de heldigvis innstilt på. Jeg er jo journalist og skal blogge om dette, og da må jeg vite hva som foregår og hvorfor.

Badeoppussing har jeg aldri vært med på før, det er helt overveldende og ganske imponerende for et skrivebordsmenneske at noen virkelig tar sjansen på å borre hull i gamle leiegårder, skjære over rør og putte inn nye. For så å sementere alt for evigheten.

Jeg bøyer meg i støvet.

Og det er det nok av akkurat nå. Ikke før har støvet lagt seg etter den store utrenskingen, før kilovis med betongposer bæres inn av døren.

Men disse er veldig lette til å være sement, forsikrer Arek. Og det støvete pulveret med plastikkkuler og gud vet hvilke kjemikalier, tørker på et døgn!

Nå skal det bygges!

-Vi skal klare dette på 4 uker, sier Arek, som egentlig vil bli ferdig på 3. Arek er en ivrig arbeidskar, men Pawel trenger ham jo til andre kunder også, dette er en symfoni av håndverkere som orkestreres med fast hånd.

Så der står vi , dagen etter, med fast og støvfri grunn under føttene. Jeg er så lettet at jeg kunne grine. Fra nå av skal det bygges!

Taket, for eksempel. Gutta hiver ut den gamle takkonstruksjonen og bygger ny – 15 cm høyere opp! Større rom, liksom, kan ikke bli bedre enn det. Og i morgen kommer membran-mannen.

Jeg har lurt fælt på dette med membraner. Du må ha sveise-membran, sier alle, så jeg får sveisemembran, men det er ikke nødvendigvis bedre, sier Pawel.

Det bygger mye i høyden og er mye dyrere enn en smøremembran, der man ganske enkelt maler over gulvet med en membranhinne.

Gulvet er i alle fall solid dekket, etter at membranmannen har vært her og lagt plastduk over hele gulvet og en god kant opp langs veggene. Og hvorfor det heter sveisemembran? Fordi plastbitene som må klippes til for å passe inn rundt rør og hjørner, sveises sammen.

Her er det pottetett.