stuffed livingroom

Bad 1. Da er alt ryddet og beskyttet med plast og plater!

Endelig! Sagflis og murpuss, plastdører og gammel skitt; velkommen! Etter ett års planlegging, kjennes det jeg har gruet meg mest for, som en befrielse.

Pawel, prosjektlederen fra Vinderen Bad, har stått i stormen som en bartender som mixer drinker i rekordfart mens kunden betror ham sine sorger. Kommer kalkstenflisene fra Italia tidsnok? Kommer de til å bli mye mørkere enn prøveflisen? Hva gjør vi da?

Stort eller lite dusjhode?

Og hva med dusjarmaturet? Det er jo så mye å velge mellom? Jeg vil ha stort dusjhode, men ikke for stort, så vannet mister trykket, det er jo ikke spesielt tilfredsstillende. Hva velger jeg ? 20 cm i diamter eller 25?

Og hvordan skal jeg plassere det vakre buddha-hodet jeg har bestemt at jeg vil ha på badet? Kan vi lage hull i speilglassdøren? Blir det fint, tror du?

gulv-dekkes-parkett
Huntonittplater kuttes til og legges over parketten.

Som om man ikke har nok av bekymringer når man skal riste en gammel bygård i sine grunnvoller , skifte ut soilrørene og bryte opp gulvet til den gamle damen  i etasjen over og hulle ut taket hos den enda eldre damen under .

På det stadiet i festen de befinner seg,  har jo ofte hver dag nok med sin egen plage.

Stue som et bruktmarked

Selv har jeg ryddet hele spisestuen inn i stuen, der det nå ser ut som et bruktmarked med doble bord, speil i sofaen, bøker på gulvet og bilde over bilde på veggene.

Jeg har gjort plass på kjøkkenbenken for toalettsaker, det er jo der kattevasken blir tatt fremover.

doors-protected-from work
Også dørkarmene blir beskyttet .

Men der noen naboer skaper bekymringer, sørger andre for å gjøre livet lettere.

-Du kan jo bare bruke badet vårt! tilbød nabojentene da jeg fortalte at jeg skulle pusse opp. Det var bedre enn å få en kasse champagne i presang.

Her skal de bygge, og jeg bo!

Jeg kan jo alltids bli treningsnarkoman og ta morgendusjen på Elixia, eller bo hos en venninne. Men, nei, jeg har tenkt å bli boende på denne arbeidsplassen, og da er det en lettelse å ikke måtte stikke innom Espresso House hver gang naturen kaller.

Nå har jeg stappet soverommet med alt jeg har ryddet ut av badeskapene og bøttekottet – (utrolig hva man får plass til i sånne småskap!) mens jeg masserer tanken på å kvitte meg med enda flere ting. Det er en øvelse.

cover-plastic-spisestue
Spisestuen minner nå mest om et smittesikkert laboratorium.

Men ukomplisert i forhold til hverdagen de nærmeste ukene. Nå er spisestuen forseglet med plastduk over alle vegger, huntonittplater over parketten og doble plastdører med glidelås til alle tilstøtende rom. Tar litt tid for å komme fra rom til rom, for å si det sånn.

Klar for støvskyene

Men verdt det, om det klarer å ta av for støvskyene som garantert vil legge seg som et teppe over absolutt hele leiligheten, ifølge mine delingsglade pessimist-venner, som liker tanken på at både dem selv og vennene er forberedt på det verste.

Foreløpig har de bare hamret  litt rundt soilrørene, for å sjekke hvor det faktisk befant seg. Men i morgen!! Skal hele sulamitten til pers.

Legg inn en kommentar