Kimilla og Silja. De klinger godt sammen disse damene, både fonetisk og praktisk. Sånn på tampen av Covid marerittet (får vi håpe) vil jeg gjerne hylle disse to lyspunktene av noen drahjelpere. De er heldigvis  begge på nett, der de jevnlig serverer saker som kan løfte både kropp og sjel. Fra hver sin side av kloden. Kimilla, er en australsk surferbabe og kundalini yogini, som tilbyr gratis yoga klasser på sin nettside kimilla.com. Det er bare å klikke seg inn, sette seg foran TVn og leke at du er på en øde australsk strand, mens du tøyer og bøyer ryggsøylen til maksimal fleksibilitet. Det er nemlig ryggsøylen som avgjør din…

Jeg har bestemt meg for å gå tilbake i tid. Tilbake til den jeg var på dette bildet. Sammenkrøket over en bok i et rekkehus i Bærum. Full av forventning, fantasi og magisk innlevelsesevne. 12 år eller noe sånt. Hadde så vidt sluppet taket i barndommen. Men fortsatt fri for tenårenes hormonelle mareritt. Fri til å skape min egen virkelighet. Fri til å blåse opp det storartede. Fri til å overse det mindreverdige. Nymåne i dag Jepp, på dette halvgamle stadiet i livet har jeg bestemt meg for å gå i ungdommen; hente ut Troen, Håpet og Kjærligheten og la det stå til. Det er nemlig Nymåne i dag. Og…

Jeg har gått litt i frø, kjenner jeg. Muldvarpgenet har liksom tatt over, jeg trives inne i den stearinlyse hulen min, og føler ikke nevneverdig trang til å gå ut. Men jeg har gjort det, selvfølgelig. Tre dager til ende. Peis, glitrende lys, julemusikk og blomster har fått selskap av nydelige unger, godeste voksne og nypyntede hjem med damask, porselen og glitrende krystall. Jeg har sunget og danset meg trillrundt alt fra trær til bålpanner, blitt opplyst av glitrende barneøyne og oppblåst av ribbe, pinnekjøtt, gravlaks og kransekaker. For en fest det har vært! Fra utendørs risgrøtparty hos venner til kaotisk familielykke i to avdelinger og sober avslutning med damask…

Iskalde novemberbad leder neppe til de store ringvirkningene for kloden. Men kanskje en forkjølelse? Som viser seg å være Covid 19? Da snakker vi ringvirkninger! Så derfor. Blir man forkjølet må man testes, selv om tanken på kommunekø og vattpinner oppi hjernen får meg til å grøsse. Uten grunn skal det vise seg. Jeg har aldri vært noe smart i matematikk, kanskje nettopp derfor fascinerer det meg. Det er noe magisk med regelmessigheten, forutsigbarheten og det plutselige kaoset som likevel kan inntreffe. Da jeg googlet Sommerfugleffekten, for å få bekreftet det jeg trodde; nemlig at et sommerfuglvingeslag på den ene siden av jordkloden, kunne forårsake en tsunami på den andre,…

Disse varme, insektstikkende, lett melankolske dagene , som av en eller annen grunn er oppkalt etter menneskets beste venn? De forsvant nesten like sømløst som resten av denne landsarrestsommeren. Men bare nesten. For 23 juli, begynnelsen på den månedlange Hundemarkeringen, begynte den snikende følelsen av endelikt. Av noe du må nyte som best du kan, fordi det snart tar slutt. Nyt og husk! Det er det som er så fint med Hundedagene; de lærer deg ikke bare å sette pris på det du har, men å lagre det for fremtiden. Helt siden slutten av juli har jeg innsett betydningen av å hermetisere gode sommerminner, sukre dem ned i søte glass…