Vi nærmer oss SS17 – i skråklippet løpefart

Når solen kommer, neste sommer, er det opptil flere ting å glede seg til, sånn i klesveien.

FullSizeRender
Pysjstriper hos byMagMaLou

. Du kan gå  i pysjen hele dagen – hvis den er stripete og silkemyk.

. Du kan smette inn i en buksedrakt og slippe å tenke mix og match.

. Du kan gjemme ekstra kilo bak løse gevanter.

Kort sagt; 80-tallet er tilbake med assymetriske linjer, rocka draperinger, og plagg på plagg . Og 90-tallet med sin løsthengende silhouette, monokrone farger og minimalistiske styling følger tett etter.

Bærbare fristelser

Oslo Runway – en gang kalt Moteuken – har med profesjonell skråsikkerhet loset innkjøpere, lokal og internasjonal presse, kjendiser og it-girls gjennom et 5 dagers race av blafrende gevanter, goodiebags og høy se-og-bli-sett-faktor.

FullSizeRender
Marine minimalisme hos Cathrine Hammel.

Og flere norske designere har for lengst klatret hele veien opp til toppen – der snitt, stoffkvalitet og stilmessig særpreg gir deg en umiskjennelig trang til å trykke plagget tett inntil kroppen. Og la det bli der.

Avslappet, assymetrisk og løst drapert

Den norske dronningen av nettopp denne magiske blandingen, Cathrine Hammel, serverte kledelige mengder av klassisk marineblått i tyll, fet bomull og tynn strikk. Massevis av tversoverringninger, for oss som, tja, ikke er så glad i V-hals og et og annet konjakkfarget og sennepsgult plagg for å få den gode 80-tallsfølelsen. Det vil si, den avslappede, assymetriske og løst draperte delen av den.

Mørk sommer

moteuken2016_0816_0807
Bar skulder hos FWSS.

FWSS – den utrolig bærbare norske designduoen med de rene linjene og de kule detaljene, dro til med oversize volanger og sjokkrosa mønstringer, men også nok av bærbare saker for dem som foretrekker en viss diskresjon. For sort og marine er det nye hvite for SS17, gjerne med den ene skulderen bar. Vide bukser, stramme topper  og altså mye av dette sorte, elegante, som uansett hva fargeanalytikerne sier, ser bra ut på voksne damer. Tydelig demonstrert av Petronella
Barker, som var det godt voksne innslaget blant tenåringsmodellene.

Fete tekstiler

En behagelig overraskelse for meg var Iben, en av de unge og fortsatt lovende designerne.

Iben liker stivede tekstiler med akkurat passe volum, hun har til og med tatt sjansen på et skjørt i bredstripet cordfløyel. Også her ; kiltlukkede midiskjørt, bondebluser, oversize topper, cityshorts – alt i brente, kontrasterende farger. Såkalt colorblocking, altså styling av kontrastfarger, er en klar konkurrent til det ensfargede antrekket for neste sommer.

Stilltiende håndverk

Admir Batlak, designernes designer, skiller seg ut, både ved sitt presise håndverk, sine stripete sportsdetaljer og sin sære trang til å sende ut modeller uten musikk. Jeg trodde først det var en teknisk feil. Til gjengjeld sendte han moten ut til folket senere på dagen med en utendørsvisning på Aker Brygge.

moteuken2016_0816_0874
Assymetri hos Admir Batlak.

Men de få plaggene han viste i all stillhet; assymetriske, midjelange volangskjørt med løse topper, miniskjørtdrakter og stramme T-skjorter, oste av nydelig håndverk, sjeldent dreven design og eksklusive stoffer.

Fruktjuice og ferskenfarger

FullSizeRender
Plagg på plagg hos byMagMaLou.

Høydepunktet for meg var byMagMaLous off schedule visning på taket av The Thief – ikke minst på grunn av knallvær, fruktjuice og champis på inngangsbilletten. Passet så sommerlig godt til de ferskenfargede buksedressene, de superlange T-skjortene over de flortynne kjolene (eller omvendt) og pyjamasdressene. Denne damen kan casual chic til fingerspissene og tilbake.

Krem og kamel

Men skal vi tro Veronika B.Vallenes, den norske stjerneskuddet med Københavnadresse, så blir neste sommer mest krem- og kamelfarget. 90-talls-referansene var tydelige i de løsthengende silhouettene og den minimalistiske stylingen.  Og stoffene oser av den kvaliteten vi bare vil strene rundt i når solen står høyt på himmelen. Effortless chic, med tonnevis av omtanke. Som min venninne stylisten, uttalte etter visningen; Jeg vil ha alt!

moteuken2016_0816_0779
Selveste blinyblogg.no , Karen Eriksen, i statement jakke fra Hallhuber.

Først mørke, så lys

Denslags lyse toner  er ikke uten betydning etter det som kommer til å bli en vinter med mye sort, dyp burgunder og flaskegrønt – tydelig trendrepresentert hos tyske Hallhuber, som nettopp har kuppet eget butikkareale hos Steen & Strøm. Klassiske snitt og gode kvaliteter i  tyske størrelser tilpasset velvoksne , nordeeuropeiske kropper, kan vi like.

Les Mer

LA LOVE – midt i Oslo

Los Angeles er stedet jeg drar til når den harde virkeligheten tar overhånd i Norge. Når jeg trenger flere JA! så gøy! enn tja, jeg vet ikke helt. Når jeg vil jakte drømmer og savner jaktkamerater. Når jeg vil cruise ned de brede veiene under milelange palmer i  åpen bil.

Og jeg er ikke alene. Nordmenn har jo fått en slags LA feber de siste årene, Norwegian har startet direkte linje og vi  kan komme til himmelen raskt og til en relativt billig penge. For  virkeligheten i Englenes by skuffer ikke, når man først har sittet seg gjennom den 11 timer lange direkteflighten.

Gjennom solbrillene

Det tar bare litt tid å absorbere den. 9 timers jetlag, 6 felts motorveier og 35 forskjellige melketyper krever sin kvinne.

IMG_0141
Bret Easton Ellis har satt ord på fotografiene til Alex Israel.

Men enn så lenge har du muligheten for en skikkelig short cut. Alex Israel, en av LAs hotteste unge kunstnere akkurat nå, har kulissemalt halve Astrup Fearnley-museet med kitsch farger og skjevt sideblikk på film og kjendiskulturen. Her sees alt gjennom fotolinser eller solbriller og fremstår som ganske  fake og unormalt forskjønnet. Herlig. En drøy uke til kan du bade i  palmesus og solnedganger med simultanutsikt til Oslo-fjorden.

Og før den første post-LA-bluesen får tid til å legge seg; 23 september lanseres en ny LA-utstilling samme sted!  Los Angeles – A Fiction – presenterer intet mindre enn 34 kunstnere fra fire generasjoner.

Stakkars Brad Pitt

landskape_pot_w
Jonas Wood, Landscape Pot with Flower Chair 2016

Karen Bystedt er en av dem, kul fotograf og ex-modell som hang med Andy Warhol på slutten av hans karriere. Bildene hun har tatt av han går nå verden rundt. Sånn går det når man vet å velge hvem man omgås allerede i ung alder. Karen tok også bilder av Brad Pitt og Keanu Reeves, da de trengte screenshots for å selge seg inn i bransjen. Stakkars. Og, grunnen til at jeg har truffet henne; hun er en nær venn av de to skjønneste menneskene jeg kjenner i Los Angeles.

Los Angeles, som andre steder, handler mye om hvem du kjenner og hvem du har lyst til å bli kjent med for å fremme din vei mot stjernene. Men man vet aldri hvem som plutselig tar av. Derfor er de fleste (unntatt Bret Easton Ellis og Lindsey Lohan) forsiktige med alkohol og ekstremt hyggelige mot alle de møter. Det blir jo god stemning av sånt, selv om motivasjonen kanskje ikke er den edleste.

bodil_alexisrael
Den myteomspundne Malteserfalken, berømt fra filmen ved samme navn, viste seg å være tom innvendig. Akkurat som myten om Los Angeles.

Alex Israel og hans medsammensvorne, forfatteren Brett Easton Ellis, er et dypt ironisk, men like fullt drevent vertskap i denne byen mellom rosa drøm og svart virkelighet. Sistnevnte intervjuet jeg i New York i 1995 i forbindelse med boken Glamorama, som handlet om motebransjen og terrorisme (snakk om killer combo!) Og hadde jeg hatt tid , ville jeg ha intervjuet begge, da jeg var i Los Angeles i april.

Donald Trumpish

Men jeg var opptatt på New York Film Academy med å skjønne foran og bak på et kamera og måtte nøye meg med å gå forbi Israels studio hos Warner Brothers,som lå vegg i vegg med min skole. Dessverre! Skulle gjerne stilt rare spørsmål med urokkelig mine slik han griller kjendiser i et imitert TV-studio i et av sine verk.

Og selv om hele byen er like fake som tupeen til Donald Trump, er det få steder i verden jeg føler meg mer virkelig enn der.

Los Angeles I love you!

Les Mer
bodil-collage

Hjernen vil hjem – men hva med meg?

Jeg er ingen. Ingens datter. Ingens mor . Ingens ansatt. Ingens kjæreste. Men det aller verste : jeg har ingen problemer å snakke om heller.

Er det rart jeg sitter rolig i sofan og sluker TV-serier til jeg kan bli Noen igjen?

Nei, det er faktisk helt naturlig – selv sett i hjerneforskningens gjennomtrengende lys.

  • Det finnes to krefter i oss, sier hjerneforsker Katarina Gospic til Aftenposten.

Den ene er at vi helst vil bli værende i Grotten, der det er trygt og godt, og vi vet hvor alt er. Den andre er evnen til omstilling når behovet for mat eller avverging av farer blir påtrengende.

Problemet er at vi har kunnet sitte stille i sofakroken altfor lenge, sier forskeren, og nå er tiden inne til omstilling! Det er visstnok ikke lett, men om vi kobler inn frontallappen i hjernen, går det bedre.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Datteren min er jo der, hun er bare lykkelig gift og ikke fullt så mammatrengende lenger.

No problem!

Vi kan nemlig forandre oss, bare vi snakker pent til oss selv (ikke noe Hvordan kunnnne du!!!) går turer i naturen, sørger for å sove nok, mediterer og gjør en ting om gangen.

Ja, jo, men den resepten har jeg fulgt i åresvis. Like fullt: akkurat nå kan jeg ikke tenke meg et tryggere sted enn sofakroken. Her har ingen farer truet siden jeg dro på weekendtur og skrudde opp for radiatorvannet. (det dryppet til slutt ned til naboen!) Og maten? kommer jo susende til døren, enten jeg ringer Foodora eller melder meg på kolonial.no.

Jeg burde være superfornøyd! Med mitt trygge, gode liv, der alt er løst på forhånd. No problem! Dont worry, be happy! Jeg burde ha de aller beste forutsetninger her jeg sitter med så mange puter under armene at selv TV-kontrollen synes langt borte.

Passe trøblete

Jeg vet ikke hvor langt hjerneforskningen er kommet her, men kanskje det er nå kroppen og hjernen skiller lag? For mens kroppen er klonet om til en potetsekk for å tilpasse seg sofalivet, vil hjernen min ut på tur. Hele livet har jeg vært på jakt etter en passe dose trøbbel uten å finne det. Når får man en passe dose? Det blir enten kjedelig, eller alt for mye. Men jeg har i alle fall forsøkt og alltid hatt nok å skrive hjem om.

bodil_avis
Livet som Aftenpostens utsendte under Moteuken i Paris, var trøbbel på første klasse.

Med andre ord: min hjerne er mer enn innstilt på endring; den higer etter det!

Derfor tvinger jeg meg nå opp av sofaen og inn på kontoret, der jeg utsetter meg for datatekniske prøvelser som nærmest tar pippen fra meg (du vet, den helt særegne trettheten som kommer over deg, når du lystig går i gang med et nytt dataprogram, og alle knappene plutselig er inaktive?)

De andre

Jeg trosser klumpen av skrekk i magen og legger ut på nye møter med ukjente mennesker, vanskelige situasjoner, nye steder. Slik jeg alltid har gjort. (I min ungdom dro jeg på lykke og fromme et års tid til Latin Amerika – bare sånn for å kjenne livet på strupen).

Problemet nå (hurra! et problem!) er at denne endringen ikke synes så viktig lenger. Det er blitt en fornuftig øvelse, noe jeg vet er bra for meg. For meg. Denne ingen. Som bare vet hvem hun er i møtet med søsteren, de kloke vennene, den skjønne datteren, (som jo alltid er der, selv om hun heldigvis er travelt opptatt med sitt liv,) de nye menneskene jeg kan dele nye erfaringer med, få nye innsikter av.

De andre. Så meningsløst livet er uten dem. Og hvilket helvete (ref Jean Paul Sartre). Men det er problemer jeg ikke vil være foruten. Ikke kan være foruten. Da ville jo, Gud forby, sofahjernen ta helt over. Og den er hakket for putemyk for meg.

Les Mer