-
10 kjøreregler for rett strømpe til riktig tid
Hvilken strømpe skal jeg velge ? Skal jeg bare ta den passe tynne, sorte? Som alltid? Ikke nødvendigvis. Det finnes situasjoner der en litt tykkere sort eller en florlett hudfarget strømpe passer mye bedre. Kvinner er forskjellige, som kjent, men hvis du er blitt godt voksen og trives best med en klassisk, men moderne stil, har styliste Elisabeth Snaprud og jeg klekket ut noen brukbare kjøreregler. For dette er det mange som lurer på. Både Elisabeth og jeg får stadige spørsmål, men det var godeste Hege Tunstad som etterlyste en sak om dette på bloggen; Så tusen takk for nyttig innspill, Hege! Denne er spesielt til deg. Og ikke nøl…
-
Søk utover. Mot Gud, naturen og andre mennesker.
Leter du etter meningen med livet, finner du den garantert ikke i kretsen rundt din egen navle, påpekte filosof Lars Fr Svendsen engang i et foredrag om Ensomhet. Her kan det se ut som de fleste forståsegpåere er enige . I vår lille nyttårsjakt på mening, deler jeg her oppsummeringen av en prat jeg hadde med filosof Arne Johan Vetlesen da jeg fortsatt jobbet i Aftenposten for to år siden. Vetlesen drives frem i livet av en kombinasjon av plusser og minuser. Plussene er det som gjør at ting er interessante og viktige – det gir mening for ham. I tillegg kommer også plikter, omsorg og ansvar som han bare må…
-
Salg på luksusvarer? Jatakk. Gjerne noe fra Gucci.
Det tradisjonsrike, italienske motehuset med den karakteristiske røde og grønne stripen har den siste sesongen tatt helt av med bier og blomster og knallfarger i et ekstremt trendy eklektisk mylder. Ikke noe for meg, for å si det forsiktig. Men så har du tilbehøret; veskene, skoene, skjerfene. Det har slått så an blant så mange fashionistas det siste året at Costume Awards kåret Gucci til Årets tilbehør 2017. Og selv vi litt mer moderate i moteveien kan tillate oss småcrazy utskeielser i tilbehøret. Som for eksempel et skjerf. Bare så synd at akkurat denne herligheten med gullstriper og smygende tiger ikke er på salg. Er det ikke alltid sånn? Du…
-
Hver morgen tenker jeg; Dette er en gave!
Gir det mening? Hvis svaret er ja, er det godt nok for meg. Nok til å ville stå opp om morgenen. Og forhåpentligvis strikke noen flere masker enn dem som rakner den dagen. Dette meningsspørsmålet var utgangspunktet for en sak jeg gjorde for Aftenposten for to år siden, om «Ikigai» eller din grunn til å stå opp om morgenen, som det løselig oversatt betyr. Hver dag en ny sjanse Faruk Terzic, Imam i Det Islamske Fellesskap Bosnia & Herzegovina og med en Doktorgrad i islamske studier, var en av dem jeg snakket med. En usedvanlig morgenfrisk og inspirerende mann. -Hver morgen tenker jeg; Dette er en gave! En ny sjanse…
-
«Vi har romantisert individualismen»
Meningen med livet har jeg gitt opp for lenge siden. Mening, derimot slipper ikke taket i meg. Jeg bare må ha det, om ikke følelsen av ekstremt lav himmel skal knuge meg. I jobben som journalist i Aftenposten var jeg så privilegert at jeg bare kunne ringe opp noen av de klokeste og mest erfarne blant oss og snakke om slikt. Jakten på mening Særlig da «Jakten på mening» i 2015 ble lansert som noe av det viktigste for folk flest hos alt fra Oprah til magasinet Wired og TED – som arrangerte en konferanse rundt emnet. Her følger et sammendrag av en samtale jeg hadde med psykolog Gry Stålsett…
-
En genser til blir aldri feil
Noen lykkes alltid på første forsøk. De vet hva de vil ha. Og går for det. Det må være utrolig deilig – og ikke minst tidsbesparende å ha det sånn. Type; den gule blusen var fin, den tar jeg. Og så bruker de den, støtt og stadig. Jeg er mere prøve og feile-typen. Når det gjelder det meste, egentlig. Enten jeg skal ta et bilde, finne den rette, eller altså shoppe et plagg. Slike tilbøyeligheter gjør januar-shoppingen ekstremt anstrengende. Man skal jo helst gjøre et kupp! Som man får lyst til å bruke mye. Heldig da, at jeg har med min utvetydige venninne og stylist Elisabeth på shoppingrunde, nå helt…
-
Hva er ditt purpose?
Har du tenkt på det? Ditt livs mål og mening, altså? Eller livsoppdrag, om du vil? Hvis ikke er det bare å sette i gang. Det er ikke bare businessfolk som kan ha nytte av slikt. Oslo Business Forum ble grundig latterliggjort da de lanserte sin promovideo ifjor høst. Så synd! For bortsett fra de engelske låneordene, den voldsomme gestikuleringen (ærlig talt, vi er nordmenn! Vi driver ikke med sånt!) og den dårlige grammatikken, hadde de et viktig budskap. Et budskap de har lånt fra USA, som igjen er gode på å grave opp klassisk kunnskap og popularisere den. Hva er galt med det? At noen plukker opp dyp kunnskap…
-
Hjernen har fått kjørt seg!
Hjernen vil hjem, skrev jeg, på den første bloggen i september. Men hva med meg, som helst vil ut og oppleve ting? Etter over 30 år i Aftenposten, begynte jeg denne bloggen i september, som en arbeidsledig «ingen», med tilløp til sofasyke. Og ja, jeg var ganske bekymret. Nå, fire måneder senere, har jeg, Bodil Fuhr A/S, utforsket stadig nye versjoner av meg selv, takket være nye opplevelser, nye mennesker, bratte læringskurver og et selvpålagt produksjonspress. For det er nå engang sånn med oss skrivende mennesker, at ingenting virkelig har skjedd, før vi har skrevet om det og helst fått det publisert. Så det er bare å holde på. Selv…
-
Gleden over å komme hjem!
Ofte tenker jeg at hele poenget med å reise bort, er å komme hjem. Jo lengre, varmere og mer ukomfortabelt, jo bedre. Da er det ingen grenser for hvor stor pris man setter på det rene, rikelige, bløte vannet som renner fra dusjen. Den friske luften som biter i kinnene og gir deg en følelse av luft! Peisen som brenner i den kosemørke stuen, akkompagnert av stearinlys i alle hjørner. For ikke å snakke om brødskiven, den ristede, mørke brødskiven med sveitserost, som gir ordet næring nye vinger. Man liksom smaker på hvert eneste øyeblikk av dette hjemlige paradiset, et slags sanselig mindfullness som gjør hele utenlandsreisen verdt sin vekt…
-
Gå med flyten – i riktig retning !
Jesus kunne kanskje mette tusenvis med bare en fisk, men i Tanji, Gambias sentrale fiskemarked, tar man ingen sjanser. Alle får. Mange fisk. Resten går i rustne dypfrysere og shippes til innlandet. Og jeg bare står der i utkanten og ser på. Et groteskt vakkert sirkus av fersk fisk, råtne rester, overfødde katter og selskapskledte kvinner. Er blitt ganske god til det – å langsomt gjøre ingenting. Men det mentale nuet er det verre med. Jeg ligger liksom alltid et hestehode foran det som skjer akkurat nå. Målrettetheten min er så inngrodd at den er blitt en del av meg. Men det kan også brukes til noe positivt, selv i…