-
Langsom journalistikk mot velduftende solnedgang
Jeg ankommer L’Occitanes pressefrokost på Kolonialen. Blitzen lyser opp mitt morgentrette ansikt med rosa nese på, jeg har gått fort i kulda. Men nå skal det heldigvis handle om varme solnedganger i Provence. Vi, altså et tyvetalls journalister og bloggere, skal nemlig presenteres for en duft som er like forfriskende som den er søt, sies det, L’Occitanes nye duft; Terre de Lumiere. Se for deg sommeren i Provence I dette duftlandskapet er det ikke ende på honning, lavendel, mandler og timotei. Det er så du kan se for deg lysende åkre av valmuer, mimosa og margeuritter. Ja, L’Occitanes markedssjef Anja Rygh tegner et bilde av denne duften som får den…
-
Lang, tøysete ferd mot Ragnarok
Noen mennesker har vært så berømte og så begavede i så mange år at man bare forventer en genistrek når de løfter taktstokken. Så når 75 år gamle Robert Wilson, også omtalt som «verdens fremste avantgarde kunstner» bearbeider Jon Fosses Edda-tekst for Det Norske Teatret, er forventningene spent til bristepunktet, der jeg sitter på første benk på selveste urpremiere-kvelden. Åpningsscenen, der røyken ruller massivt som en Turner-himmel med mektig Arvo Pärt musikk i bakgrunnen, lener meg bakover, hengir meg til denne evighetsreisen i tid og rom og åpner meg for å bli forført, forløst og fornyet. Et genialt trekløver Det er jo ekstremt mye forlangt , men ifølge Aristoteles’ teori…
-
Kan vi ikke bare smøre oss inn og sole oss, da?
Jeg er en soltilbeder. Virkelig. Det er min måte å kommunisere med universet på, pleier jeg å si , hvis folk blir altfor nedlatende. Soling regnes jo for smått vulgært etterhvert som Los Angeles kulturen sniker seg inn under huden på oss. I LA er det ingen fastboende med respekt for seg selv som soler seg. Solfaktor 50 er like viktig som solbriller, gjerne koblet med en stor hatt. Og det går jo greit, så lenge man er Snøhvitpen som solfaktorkongen Evys islandske salgsrepresentant. Margret Pinto står i stikkende morgensol på et konferanserom og er omtrent like hudvakker som perlekjedet hun har rundt halsen. Hennes forklaring ? Det må være…
-
Den Amerikanske Drømmen er midlertid stengt for ombygging
I mellomtiden kan du se kreative resultater av originalutgaven i Nasjonalgalleriet. Estetikken. Opprøret. Troen på en bedre verden. Mens de selv skjelver i grunnvollene; jeg mener, ny sjef, dansk for sikkerhets skyld , og snart ny adresse, retter Nasjonalgalleriet nå blikket mot nasjonen vi likte å se på som Storebror. Landet som satte dagsorden, enten det handlet om opprør eller establishment. USA, som kom de allierte til unnsetning under annen verdenskrig . Og etterpå. America, the way we pictured it Nasjonen som nå ledes av en angstbitersk kjeftesmelle, som har mer enn nok med seg selv, ja ikke det engang, han vil helst utvise 11 millioner av befolkningen ! Selv…
-
Drømmekjøkken bak glassveggen
I Boffis mørke hule på Skøyen er alt funksjonelt på den fløyelsmyke måten. Det marmorlignende materialet i corianvasken glir umerkelig over i en dump. To meter lange skap spretter opp med et lite dytt og microfliser i dypgrått viser seg å være laget av knuste dataskjermer. -Den hippeste form for resirekulering vi har hørt om hittil! –Vi leter alltid etter løsninger som kan gjøre livet lykkeligere og verden bedre. Eiketrær som har mørknet under vann, kapp fra trefabrikker som vi reproduserer i tynne, sammenklemte skiver, hyller i paperstone, som egentlig er treverk laget av cellulose. For eksempel, sier arkitekt og innehaver Søren Emil Maberg. Boffi is back! Han er stolt…
Du vil kanskje også like
Jakten på den perfekte marmorplaten
Dette var rede for Nazimødre
En gylden flate fra Røros
-
Supermodellen syr tilbake
80-talls-ikonet Anette Stai er sommerens T-shirt-statement hos Moods of Norway. Selv foretrekker hun blå strikkejakker og cover-bilder av seg selv i myk ull rundt halsen. Av den typen som ikke nupper. -Men noen mennesker nupper mer enn andre. De er rett og slett mer statiske! Er du en nupper, kan du ikke gjøre annet enn å flise dem av, etterhvert som de dukker opp! Anette Stai vil kle oss opp Hun kan få sagt det, Anette Stai. Noen ganger så hun helst vil bite seg i tungen. Men når du er så berømmelig pen, kommer du unna med mye. Og nå vil hun gjerne pynte opp oss andre også. Fordi…
Du vil kanskje også like
Urkvinnen fra Ukraina
Skal vi spleise da? spør Sheikhen og ser på meg.
Jorden rundt med kreftsyk bestefar
-
Klar sikt mot grillfest i gapestokken
Ja, unnskyld blomsterspråket, men det er faktisk omtrent slik jeg opplevde utspørringen av «hasjbaron» Cappelen, da jeg for første gang i mitt liv entret Oslo Tinghus for å overvære en rettssak. Tidenes kuleste politimann? Myrdet Veronica Orderud sin svigerfamilie? Har David Toska gjemt unna penger? Det får være som det er. Jeg har alltid tenkt at kriminelle, de tar Politi og Rettsvesen seg av. Men Eirik Jensen? Er han tidenes kuleste norske politimann; med en sjelden omsorg for rusmisbrukere ? Eller en sivil spaner som er blitt så fargelagt av sin kriminelle omgangskrets at han, nesten umerkelig, ble litt sånn selv? Det spørsmålet innebærer et psykologisk drama jeg er villig…
Du vil kanskje også like
Gleden over å komme hjem!
Hjernen har fått kjørt seg!
Hvor i hule heiteste er nøklene mine!
-
Moteuken er over. Høsten kan komme.
Vi er ikke bare forberedt; vi er inspirert! Ikke minst takket være Cathrine Hammel og Admir Batlak som leverte lysende visninger i fløyelsmyk innpakning for A/W17. Jeg ante ikke at det fantes så mange velkledte mennesker i Norge. Så kommer jeg på at de er jo her fra hele verden. Oslo Runway er blitt en internasjonal happening å regne med og hun med svart pasje, høye, røde lakkstøvler og rutete trench-kåpe er antageligvis syd-europeisk. Eller kanskje ikke? Allerede foran rosebedet hjemme i Solheimgaten ser jeg de kuleste videobloggerne i gang med iscenesettelsen av seg selv. Tilskueren er halve showet Sofia Bråthen og Aurora Wergeland ; Haute and Petite, så trendsavvy…
-
Magisk, tragisk og naiv vulgært Murakami-show
Det er som å havne i et slags Disneyland på LSD. Først er bare alt fantastisk, så kommer badtrippen smygende. Slik føles det der jeg står i en slags psykedelisk andakt (på pressekonferanse!) og heldigvis kan spørre kunstneren selv; hvordan skal jeg fatte dette? Utover den vanvittige estetikken og det intrikate håndverket som er så avansert at det truer med å bli likegyldig?(Det siste bare tenkte jeg). -Det er som en bevegelse, uten begynnelse eller slutt. Noe du ikke kan ramme inn. Og det mest tidkrevende, sier Takishi Murakami og strekker armene utover sitt 30 meter lange maleri på Astrup Fearnley museet, er å tenke ut hva det skal inneholde.…
-
En herreskjorte for damene
Kvinner i menns klær har vært en hit siden Coco Chanel gjorde bukser, jakker og ikke minst skjorter til feminine chic. Nå har den maskuline trenden igjen marsjert inn i motebildet. Med den stramme herreskjorten som et opplagt valg for oss mer klassisk orienterte, voksne damer. Men tekstilingeniør Silvia Endresen hadde ikke damene i tankene da hun klekket ut ULV, den ideelle skjorten for den skandinaviske mannen. Da tok hun utgangspunkt i sin egen, norske mann og en personlig markedsundersøkelse som konstanterte at norske menn var lengre i armene og kroppen, bredere over skuldrene og mer opptatt av komfort enn andre menn. Åhh, disse damene i de altfor store skjortene!…
