Golfbag_from_Chloe

Skinn, strikk og høye hæler

Invester i fine basisplagg! Slik lyder nummer en formaning fra all verdens stylister. Og jeg har vært snill pike.

Heider_Ackermann_Pucci_Cathrine_HAmmel
Basisplagg som har holdt en stund; skinnbukse fra Heider Ackermann (mytheresa.com), heklet topp fra Pucci (Garbo outlet) strikkejakke fra Cathrine Hammel. Alt i nydelig, mørk sjokoladefarge.

 

 

 

Så snill så lenge, at når noe kommer tilbake på trendlisten, kan jeg dra frem gammel glory fra Thierry Mugler eller Emporio Armani (han laget veldig kule klær på 90-tallet). Og noen ganger gråte blod fordi jeg akkurat i forfjor ga bort den blå Jaeger frakken i kasjmir til UFF fordi den var så innmari oversize. Samme med  gabardin herrefrakken fra Burberry som gamlekjæresten min kjøpte på loppis i Milano på 80-tallet.Jeg håper en skikkelig takknemlig fashionista har fått tak i godbitene og nyter dem for alt de er verdt!

outfits_ingvill_16_0916_0039
Denne sommerhøsten kan det være greit med ermeløs topp under strikkejakken og tåløse sko. Litt praktisk må man være. Alle foto: Elisabeth Snaprud

Som en ren sorgreaksjon holder jeg meg til mer nyinnkjøpt innertøy i denne omgang, mest for å gi en ide om hvordan høstens aktuelle  lek med strukturer i samme farge, kan skape en fin helhet.

Bryt opp det monokrone antrekket med et kraftig halskjede og en veske til å dø for. I likhet med sko, er det ingen grunn til å være økonomisk når det gjelder vesker. Havregrøt og nudler smaker aldri bedre enn etter enn estetisk utskeielse du kan ha glede av i mange år!

outfits_ingvill_16_0916_0019
Golfbag fra Chloe i tykt, supermykt, rubinrødt skinn. Bare måtte ha den!

Og hæler. Jeg elsker å gå i høye hæler, av det slaget som faktisk er gode å gå i. Og de finnes! Disse støvelskoene er i særklasse behagelige.

Ivanka_Trump_shoes Kanskje fordi de er designet av Ivanka Trump, Donalds 1,80 cm høye datter. Go Ivanka! Og be for at faren din ender på sidelinjen.

 

Les Mer

Solbrente tangoleksjoner i Berlin

Badeliv, safari, tangoleksjoner, og så litt shopping, da. Det er utrolig hva man rekker på to korte og en lang solskinnsdag i Berlin.

berlin_0916_0916_0217
Badebåten ble en passe absurd opplevelse. Med Escobar og greier.

Dans på Ballroom! Heng rundt Savigny plass! Dra på Badebåten! De gode rådene haglet da jeg spurte min sammensatte omgangskrets – fra ex-ambassadørfruen til ex-punkeren –  om Berlin-tips. Så jeg hev alle i en pot og tok det litt på gefühlen.

Jeg hadde jo såvidt vært i dette mektige bylandskapet før og gjort unna de nødvendige stedene, fra paradebygningene i Mitte til det pittoreske kafelivet i Kreuzberg. Nå kunne jeg ta byen litt som det falt seg.

fullsizerender
Sjarmerende metroutsikt i Schöneberg. Hvor ellers?

Og det fårn si, etter å ha sjekket inn i en leilighet i Charlottenburg, fordi 3 av 4 jeg snakket med påsto det var akkurat som Frogner og der er jeg jo vant til å bo, var det bare to metrostopp til Savigny plats.

Sjarmerende nok med en god fransk fortausrestaurant under noen lindetrær , men skikkelig berlinsk ble det ikke før vi tok en taxi til Ballhuset i Mitte, der man spiser godt, danser enda bedre og hvis man ikke gjør det, kan få tangoleksjoner i et interiør som minner om Berlin på sitt mest dekadente, tidlige 1900-tall.

berlin_0916_0916_0023
Noen ganger er man tre om å danse tango.

Men, ingen storbyferie uten en solid shoppingrunde, og her kommer virkelig Charlottenburg-location til sin rett. Rundt to hjørner og deeer strekker den seg: Kurfürstendamm, boulevarden der Chanel, Valentino og alle de andre tapetserer gaten med oppdatert luksus bak sotede ruter.

berlin_0916_0916_0060
Vindushoppingen i Kurfürstendamm er dobbelt fristende med montre langs hele paradestripen.

For oss skoholikere ble skobutikken Budapester redningen etter å ha gått ut og inn av tilstrekkelig mange fyrstelige butikker med egen dørvakt og selskapskledte ekspeditriser: Der var de alle fra Vuitton til Jimmy Choo, Gucci og Prada. Bare synd bikerbootsen fra Jimmy hadde en spenne tvers over skoen , sånn liksom for å holde underlæret på plass. På den annen side: der sparte jeg 9.500 kroner!fullsizerender

Den beste løsningen på all lynshopping i en storby er naturligvis et stormagasin. Og lykkeligvis er det nettopp i Ka De We vi havner når paradegaten gjør en liten sving.  Men til tross for et par timers rutinemessig scanning av hele tredje etasje, fant jeg ikke noe å ruinere seg for der heller.

berlin_0916_0916_0177
Litt skuffet over dyrelivet bak denne majestetiske inngangen.

Deilig da, skulle man tro, etter all denne siviliserte overfladiskheten,  å styre mot nord-europas mest velassorterte dyrehage midt i byen. Men en ting er å gå tilbake til 1900-tallets tyske selskapsliv, noe helt annet er det å bli minnet om den tapte kolonitidens glory midt på 1800-tallet. Berliner Zoo får jeg heller komme tilbake til.

Arena_berlin
Resirkulert idyll ved elvebredden i Arena Berlin.
fullsizerender
Samme elvebredd, nattestid. Kledelig belysning der altså.

Og virkeligheten, den her og nå, biter langt saftigere på Arena Berlin, en kreativ trykkoker av et gigantisk fabrikkområde lengst øst i Kreuzberg. Sulten drev oss til en indisk restaurant i nabolaget, men det berømte badeskipet var stengt for kvelden.

Men ølet smakte upåklagelig på utebaren «white trash fast food». Der blåste betjeningen jevnlige fakirsalutter for å holde stemningen oppe. Det funket fint for meg.

Så bra stemning var det, at vi måtte tilbake i dagslys for å sjekke ut følelsen av å være på badestranden midt i byen.

berlin_0916_0916_0237
Vesken gjennomsøkes for mat og drikke før du slipper inn på badebåten. Her skal det kjøpes i baren!

Et lysende alternativ til museumsbesøk når det ellers er 31 grader i skyggen. Og det er det ofte her i September. Siste måned i sesongen for Badebåten.

Les Mer

9 pakketips for en 3-dagers tur

Lite kurerer post-sommer-bluesen som en kort lang-weekend. Og den strevsomme pakkingen går som en lek hvis du husker følgende:

 

1: Velg den minste kofferten og hold deg til den. Du vil ikke virke patetisk heller #liksomtilfeldig

2: Pakk for minst 6 dager. Du vet aldri hva du får lyst til å ha på deg når du kommer frem #sånnerdetbare

3: Hold deg til nøytrale farger som funker om hverandre (f. eks. svart/blått/grått/hvitt) #livetervanskelignok

Hermes, Versace og litt dansk ull.
Hermes, Versace og litt dansk ull.

 

4: Sprit opp med accessoirer i knallfarger #festogfarger

5: Reis med støvlene på – de tar mest plass i bagasjen #littpraktiskmåmanvære

6: Vel tar minst 6 par sko plass, men pakk minst 3 forskjellige ekstravesker også #noeforenhversmak

fullsizerender
Mulberry, Marc Jacobs og Claudia Ravnbø.

 

7 : Store, deilige statementsmykker gjør susen. Også om natten. #diamanterforalltid

8: Ha alltid med sneakers og kasjmirsjal i tilfelle gnagsår og gåsehud #etstedgårgrensen

9: Paracet, Zyrtec og Fernet Branca tar seg av eventuelle hode/magepiner #alltidberedt

BAG DROP!

Les Mer

Åndenød i Åndenes Hus

Pusten går i dype hiv. Det er bekmørkt rundt meg, men jeg kan høre de andre gispe etter luft. 12 glødende stener er akkurat overøst med hellig vann. Og der! kjenner jeg ferten av min indre Pocahontas.

Noen ganger vil man bare legge alt bak seg. Få det ut! Vekk! Starte med blanke ark. Da kan en sweatlodge være tingen. Skal vi tro forhåndsreklamen, blir man ganske enkelt født på ny.

sweatlodge1
En sweatlodge begynner med et hull i bakken.

I nærmere to timer sitter iallefall 13 halvnakne og forhåpningsfulle  mennesker tett i tett  i nærmere 80 fuktige varmegrader. Man kan trygt si at denne livmoren av en ulldekket hule binder oss nærmere sammen, ikke minst fordi vi synger ekte indianersanger i kjølvannet av sjamanen Cato Nystads klare stemme og taktfaste tromme.

Snakk med livet

Dette skal visstnok være en virkelig prøvelse, men av en eller annen pervers grunn, føler jeg meg hjemme. Her vil jeg være. Lenge. Kanskje fordi jeg for mange herrens år siden ble født for tidlig? Så tidlig at de måtte dra meg ut med en sugekopp?

Jeg spør ingen. Indianere snakker mellom linjene har min kloke veileder i dette urgamle majalandskapet forklart. Sjamanisme er å snakke med hele livet på en gang, sier han. Og har du et spørsmål, så rett det mot deg selv. Der finner du svaret, forutsatt at du har en viss kontakt innover, da.

Tre må til for å knyte sammen en sweatlodge.

Det har Cato Nystad, som har gått en lang skole, blant sjamaner i både Nord- og Sør-amerika

Hvor lang tid tar det å bygge en sweat lodge? spurte han en av sine læremestre.

Det kommer an på hvor langt det er mellom hodet og hjertet, svarte høvdingen.

Ikke spør!

Så jeg spør så lite som det er mulig for et spørrende menneske, der jeg inviteres inn i byggingen av vår alles lille svettehule.

Særlig nå, når vi lærer at hver knute enten representerer en planet eller en medisinplante, at trestammene er plassert i syv retninger fra hjertet og at veden som skal brenne de 20 stenene glovarme, er velsignet gjennom hele dagen av ildvokteren; en og en skal de bæres gjennom den trange åpningen inn til sweatlodgen, lempes videre inn til det hellige ildstedet med elghornklør. Ingen tid til nøling da.

Sjamanen Cato er heldigvis utdannet snekker.

Det er bare å svette det ut- i strie strømmer, skal det vise seg -all nølingen, alle de vonde tankene, de smertefulle minnene.

Naboen ligger med hodet i bakken og ber om styrke til å holde ut. En har allerede krøpet ut. Jeg, som har fått den ærefulle oppgave å strø tørket bøffelmøkk på stenene så det gløder av englestøv, trives fortsatt, nettopp, som plommen i egget.

Og snart, nå som jeg har fokusert på min lysende fremtid, den jeg  vil skal skal prege livet mitt fra nå av, kan jeg krype ut på alle fire, dra mitt første, friske åndedrag og føle meg som født på ny. Faktisk.

Bildet er riktignok tatt flere timer etter sweatlodge-opplevelsen, men her bør jeg fortrinnsvis fremstå som frisk og nylaget.
Her bør jeg fortrinnsvis fremstå som frisk og nylaget.

 

Les Mer

Vi nærmer oss SS17 – i skråklippet løpefart

Når solen kommer, neste sommer, er det opptil flere ting å glede seg til, sånn i klesveien.

FullSizeRender
Pysjstriper hos byMagMaLou

. Du kan gå  i pysjen hele dagen – hvis den er stripete og silkemyk.

. Du kan smette inn i en buksedrakt og slippe å tenke mix og match.

. Du kan gjemme ekstra kilo bak løse gevanter.

Kort sagt; 80-tallet er tilbake med assymetriske linjer, rocka draperinger, og plagg på plagg . Og 90-tallet med sin løsthengende silhouette, monokrone farger og minimalistiske styling følger tett etter.

Bærbare fristelser

Oslo Runway – en gang kalt Moteuken – har med profesjonell skråsikkerhet loset innkjøpere, lokal og internasjonal presse, kjendiser og it-girls gjennom et 5 dagers race av blafrende gevanter, goodiebags og høy se-og-bli-sett-faktor.

FullSizeRender
Marine minimalisme hos Cathrine Hammel.

Og flere norske designere har for lengst klatret hele veien opp til toppen – der snitt, stoffkvalitet og stilmessig særpreg gir deg en umiskjennelig trang til å trykke plagget tett inntil kroppen. Og la det bli der.

Avslappet, assymetrisk og løst drapert

Den norske dronningen av nettopp denne magiske blandingen, Cathrine Hammel, serverte kledelige mengder av klassisk marineblått i tyll, fet bomull og tynn strikk. Massevis av tversoverringninger, for oss som, tja, ikke er så glad i V-hals og et og annet konjakkfarget og sennepsgult plagg for å få den gode 80-tallsfølelsen. Det vil si, den avslappede, assymetriske og løst draperte delen av den.

Mørk sommer

moteuken2016_0816_0807
Bar skulder hos FWSS.

FWSS – den utrolig bærbare norske designduoen med de rene linjene og de kule detaljene, dro til med oversize volanger og sjokkrosa mønstringer, men også nok av bærbare saker for dem som foretrekker en viss diskresjon. For sort og marine er det nye hvite for SS17, gjerne med den ene skulderen bar. Vide bukser, stramme topper  og altså mye av dette sorte, elegante, som uansett hva fargeanalytikerne sier, ser bra ut på voksne damer. Tydelig demonstrert av Petronella
Barker, som var det godt voksne innslaget blant tenåringsmodellene.

Fete tekstiler

En behagelig overraskelse for meg var Iben, en av de unge og fortsatt lovende designerne.

Iben liker stivede tekstiler med akkurat passe volum, hun har til og med tatt sjansen på et skjørt i bredstripet cordfløyel. Også her ; kiltlukkede midiskjørt, bondebluser, oversize topper, cityshorts – alt i brente, kontrasterende farger. Såkalt colorblocking, altså styling av kontrastfarger, er en klar konkurrent til det ensfargede antrekket for neste sommer.

Stilltiende håndverk

Admir Batlak, designernes designer, skiller seg ut, både ved sitt presise håndverk, sine stripete sportsdetaljer og sin sære trang til å sende ut modeller uten musikk. Jeg trodde først det var en teknisk feil. Til gjengjeld sendte han moten ut til folket senere på dagen med en utendørsvisning på Aker Brygge.

moteuken2016_0816_0874
Assymetri hos Admir Batlak.

Men de få plaggene han viste i all stillhet; assymetriske, midjelange volangskjørt med løse topper, miniskjørtdrakter og stramme T-skjorter, oste av nydelig håndverk, sjeldent dreven design og eksklusive stoffer.

Fruktjuice og ferskenfarger

FullSizeRender
Plagg på plagg hos byMagMaLou.

Høydepunktet for meg var byMagMaLous off schedule visning på taket av The Thief – ikke minst på grunn av knallvær, fruktjuice og champis på inngangsbilletten. Passet så sommerlig godt til de ferskenfargede buksedressene, de superlange T-skjortene over de flortynne kjolene (eller omvendt) og pyjamasdressene. Denne damen kan casual chic til fingerspissene og tilbake.

Krem og kamel

Men skal vi tro Veronika B.Vallenes, den norske stjerneskuddet med Københavnadresse, så blir neste sommer mest krem- og kamelfarget. 90-talls-referansene var tydelige i de løsthengende silhouettene og den minimalistiske stylingen.  Og stoffene oser av den kvaliteten vi bare vil strene rundt i når solen står høyt på himmelen. Effortless chic, med tonnevis av omtanke. Som min venninne stylisten, uttalte etter visningen; Jeg vil ha alt!

moteuken2016_0816_0779
Selveste blinyblogg.no , Karen Eriksen, i statement jakke fra Hallhuber.

Først mørke, så lys

Denslags lyse toner  er ikke uten betydning etter det som kommer til å bli en vinter med mye sort, dyp burgunder og flaskegrønt – tydelig trendrepresentert hos tyske Hallhuber, som nettopp har kuppet eget butikkareale hos Steen & Strøm. Klassiske snitt og gode kvaliteter i  tyske størrelser tilpasset velvoksne , nordeeuropeiske kropper, kan vi like.

Les Mer

LA LOVE – midt i Oslo

Los Angeles er stedet jeg drar til når den harde virkeligheten tar overhånd i Norge. Når jeg trenger flere JA! så gøy! enn tja, jeg vet ikke helt. Når jeg vil jakte drømmer og savner jaktkamerater. Når jeg vil cruise ned de brede veiene under milelange palmer i  åpen bil.

Og jeg er ikke alene. Nordmenn har jo fått en slags LA feber de siste årene, Norwegian har startet direkte linje og vi  kan komme til himmelen raskt og til en relativt billig penge. For  virkeligheten i Englenes by skuffer ikke, når man først har sittet seg gjennom den 11 timer lange direkteflighten.

Gjennom solbrillene

Det tar bare litt tid å absorbere den. 9 timers jetlag, 6 felts motorveier og 35 forskjellige melketyper krever sin kvinne.

IMG_0141
Bret Easton Ellis har satt ord på fotografiene til Alex Israel.

Men enn så lenge har du muligheten for en skikkelig short cut. Alex Israel, en av LAs hotteste unge kunstnere akkurat nå, har kulissemalt halve Astrup Fearnley-museet med kitsch farger og skjevt sideblikk på film og kjendiskulturen. Her sees alt gjennom fotolinser eller solbriller og fremstår som ganske  fake og unormalt forskjønnet. Herlig. En drøy uke til kan du bade i  palmesus og solnedganger med simultanutsikt til Oslo-fjorden.

Og før den første post-LA-bluesen får tid til å legge seg; 23 september lanseres en ny LA-utstilling samme sted!  Los Angeles – A Fiction – presenterer intet mindre enn 34 kunstnere fra fire generasjoner.

Stakkars Brad Pitt

landskape_pot_w
Jonas Wood, Landscape Pot with Flower Chair 2016

Karen Bystedt er en av dem, kul fotograf og ex-modell som hang med Andy Warhol på slutten av hans karriere. Bildene hun har tatt av han går nå verden rundt. Sånn går det når man vet å velge hvem man omgås allerede i ung alder. Karen tok også bilder av Brad Pitt og Keanu Reeves, da de trengte screenshots for å selge seg inn i bransjen. Stakkars. Og, grunnen til at jeg har truffet henne; hun er en nær venn av de to skjønneste menneskene jeg kjenner i Los Angeles.

Los Angeles, som andre steder, handler mye om hvem du kjenner og hvem du har lyst til å bli kjent med for å fremme din vei mot stjernene. Men man vet aldri hvem som plutselig tar av. Derfor er de fleste (unntatt Bret Easton Ellis og Lindsey Lohan) forsiktige med alkohol og ekstremt hyggelige mot alle de møter. Det blir jo god stemning av sånt, selv om motivasjonen kanskje ikke er den edleste.

bodil_alexisrael
Den myteomspundne Malteserfalken, berømt fra filmen ved samme navn, viste seg å være tom innvendig. Akkurat som myten om Los Angeles.

Alex Israel og hans medsammensvorne, forfatteren Brett Easton Ellis, er et dypt ironisk, men like fullt drevent vertskap i denne byen mellom rosa drøm og svart virkelighet. Sistnevnte intervjuet jeg i New York i 1995 i forbindelse med boken Glamorama, som handlet om motebransjen og terrorisme (snakk om killer combo!) Og hadde jeg hatt tid , ville jeg ha intervjuet begge, da jeg var i Los Angeles i april.

Donald Trumpish

Men jeg var opptatt på New York Film Academy med å skjønne foran og bak på et kamera og måtte nøye meg med å gå forbi Israels studio hos Warner Brothers,som lå vegg i vegg med min skole. Dessverre! Skulle gjerne stilt rare spørsmål med urokkelig mine slik han griller kjendiser i et imitert TV-studio i et av sine verk.

Og selv om hele byen er like fake som tupeen til Donald Trump, er det få steder i verden jeg føler meg mer virkelig enn der.

Los Angeles I love you!

Les Mer
bodil-collage

Hjernen vil hjem – men hva med meg?

Jeg er ingen. Ingens datter. Ingens mor . Ingens ansatt. Ingens kjæreste. Men det aller verste : jeg har ingen problemer å snakke om heller.

Er det rart jeg sitter rolig i sofan og sluker TV-serier til jeg kan bli Noen igjen?

Nei, det er faktisk helt naturlig – selv sett i hjerneforskningens gjennomtrengende lys.

  • Det finnes to krefter i oss, sier hjerneforsker Katarina Gospic til Aftenposten.

Den ene er at vi helst vil bli værende i Grotten, der det er trygt og godt, og vi vet hvor alt er. Den andre er evnen til omstilling når behovet for mat eller avverging av farer blir påtrengende.

Problemet er at vi har kunnet sitte stille i sofakroken altfor lenge, sier forskeren, og nå er tiden inne til omstilling! Det er visstnok ikke lett, men om vi kobler inn frontallappen i hjernen, går det bedre.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Datteren min er jo der, hun er bare lykkelig gift og ikke fullt så mammatrengende lenger.

No problem!

Vi kan nemlig forandre oss, bare vi snakker pent til oss selv (ikke noe Hvordan kunnnne du!!!) går turer i naturen, sørger for å sove nok, mediterer og gjør en ting om gangen.

Ja, jo, men den resepten har jeg fulgt i åresvis. Like fullt: akkurat nå kan jeg ikke tenke meg et tryggere sted enn sofakroken. Her har ingen farer truet siden jeg dro på weekendtur og skrudde opp for radiatorvannet. (det dryppet til slutt ned til naboen!) Og maten? kommer jo susende til døren, enten jeg ringer Foodora eller melder meg på kolonial.no.

Jeg burde være superfornøyd! Med mitt trygge, gode liv, der alt er løst på forhånd. No problem! Dont worry, be happy! Jeg burde ha de aller beste forutsetninger her jeg sitter med så mange puter under armene at selv TV-kontrollen synes langt borte.

Passe trøblete

Jeg vet ikke hvor langt hjerneforskningen er kommet her, men kanskje det er nå kroppen og hjernen skiller lag? For mens kroppen er klonet om til en potetsekk for å tilpasse seg sofalivet, vil hjernen min ut på tur. Hele livet har jeg vært på jakt etter en passe dose trøbbel uten å finne det. Når får man en passe dose? Det blir enten kjedelig, eller alt for mye. Men jeg har i alle fall forsøkt og alltid hatt nok å skrive hjem om.

bodil_avis
Livet som Aftenpostens utsendte under Moteuken i Paris, var trøbbel på første klasse.

Med andre ord: min hjerne er mer enn innstilt på endring; den higer etter det!

Derfor tvinger jeg meg nå opp av sofaen og inn på kontoret, der jeg utsetter meg for datatekniske prøvelser som nærmest tar pippen fra meg (du vet, den helt særegne trettheten som kommer over deg, når du lystig går i gang med et nytt dataprogram, og alle knappene plutselig er inaktive?)

De andre

Jeg trosser klumpen av skrekk i magen og legger ut på nye møter med ukjente mennesker, vanskelige situasjoner, nye steder. Slik jeg alltid har gjort. (I min ungdom dro jeg på lykke og fromme et års tid til Latin Amerika – bare sånn for å kjenne livet på strupen).

Problemet nå (hurra! et problem!) er at denne endringen ikke synes så viktig lenger. Det er blitt en fornuftig øvelse, noe jeg vet er bra for meg. For meg. Denne ingen. Som bare vet hvem hun er i møtet med søsteren, de kloke vennene, den skjønne datteren, (som jo alltid er der, selv om hun heldigvis er travelt opptatt med sitt liv,) de nye menneskene jeg kan dele nye erfaringer med, få nye innsikter av.

De andre. Så meningsløst livet er uten dem. Og hvilket helvete (ref Jean Paul Sartre). Men det er problemer jeg ikke vil være foruten. Ikke kan være foruten. Da ville jo, Gud forby, sofahjernen ta helt over. Og den er hakket for putemyk for meg.

Les Mer