bodil-fuhr-delos-greece-divine

Fly meg til månen og la meg leke blant stjernene…

De sorte skinnstolene er møkkete. Sikkert populære blant hjemløse som finner noen timers hvile på den forlatte flyplassen. Jeg legger føttene oppå Vuittonbagen og lener meg bakover med håp om litt hvile før innsjekkingen starter 4.20. Ana, serbisk tannlegestudent og mitt eneste medmenneske på denne forlatte lufthavnen, lover å passe på. Gjennom glassdøren foran oss skimter jeg utkanten av Beograd, en by jeg neppe kommer til å besøke med det første. Men i dag er denne byen redningen. Jeg har fløyet fra Paros til Aten. Fra Aten til Thessaloniki, fra Thessaloniki til Beograd og om bare fem timer, forhåpentligvis, fra Beograd til Oslo. Det føles som en mislykket tur til månen. Jeg hadde lenge hatt et avstandsforhold til SAS. Tungrodd, kostbart og på ingen måte bedre enn de andre selskapene, tenkte jeg. Men så skulle jeg til Istanbul. Og hjem fra Aten, etter en slags moderne odyssee av det selvransakende slaget. Og SAS hadde direktefly, både hit og dit. Solide priser, særlig nå etter pandemien, så på tide å melde seg på et bonusprogram også, da, tenkte jeg, tidlig i juni. Det blir mye SAS nå. SAS, solgt som... Så der satt jeg, på Anti-Paros 9 juli og forsøkte å finne ut om flyet mitt faktisk var kansellert, ettersom jeg i følge Travellink skulle fly hele veien hjem med Aegean. SAS, solgt som Aegean sto det på min mail. Ikke engang det lokale reisebyrået kunne forklare meg hva det betydde. Men...

Les Mer

Enten går det bra, ellers går det over

  Sitatet er hentet fra TIX, en følsom og klok mann med prangende og tidvis vulgær artistkarriere. Denne dobbeltheten har en umiskjennelig eim av Søren Kierkegaard, den danske filosofen fra 1800-tallet som har inspirert skrivende mennesker fra Henrik Ibsen til Vigdis Hiorth og kanskje også : TIX. Sistnevnte er uansett en slags moderne personifisering av Søren Kierkegaaards debutverk Enten-Eller. Det utlegges i to bind, der bind 1 skrives av Estetikeren - han som forfører, fester seg ved ytre skjønnhet og flagrer fra blomst til blomst. Bind 2 er skrevet utifra den ansvarlige Etikeren B, en gift mann som ser verdien av pliktmoral, karakterstyrke og selvbeherskelse. Midt i mellom disse to står de fleste av oss og strever med selve Menneskejobben - altså balansegangen mellom det Nødvendige og det Mulige, for å si det med Kierkegaard. Parafrasert av Steinar Bjartveit, mannen bak Keiron A/S , et firma som tilbyr dannelsesreiser for ledere med sans for historiske horisonter. Blant annet til København, der Kierkegaard topper menyen innimellom høye smørbrød og gyldne drikker. Mulighetenes Lidenskap Et særdeles godt læringsmiljø for denne paradoksale innsikten i Livet og den evige kampen mellom lek og lyst - plikt og alvor. Dette strevet med å forstå oss selv, våre tanker, følelser og handlinger, eller for å si det med Kierkegaard igjen; ta selve Menneskejobben med å skape et Subjekt, et autentisk individ ut av oss selv. Og fremfor alt:...

Les Mer
nasjonalmuseet-oslo-exterior

Ja, jeg elsker dette Museet!

Det er storartet, det nye Nasjonalmuseet. Massivt, gedigent, rett og slett overdimensjonert. Hvorfor føles det da så lunt? Så behagelig hjemmekos, at man liksom kjenner seg omfavnet av de grå skiferveggene, får lyst til å slenge seg ned i de myke sitteplassene og bare hvile øyet? Mye av grunnen ligger i en lidenskapelig arkitekt, med en helt sjelden evne til å kombinere klassiske, greske prinsipper med spansk modernisme og en nærmest krigersk sans for detaljer. Grunnfjellet i dette horisontale universet på 55000 kvadratmeter dannes av tversoverskåret skifer fra Oppdal. Den er ru, den glitrer og den er god å ta på. Den såkalte materialiteten, altså materialenes struktur, er nøye gjennomtenkt i denne kilometerlange bygningen. En viktig grunn til at vi føler oss så vel i disse omgivelsene. I tillegg bidrar de lavmælte, horisontale proporsjonene, ment å holde mennesket i sentrum, selv i en kilometerlang bygning som denne. De uendelige flatene er delt opp i 86 rom over to etasjer, og mange av dem henger sammen med åpne dører og lange siktlinjer. Slik får du følelsen av noe uendelig, samtidig som du er trygt innrammet av det absolutte. Reinsdyrskaller og barnestoler -Ellers kunne jo folk få en følelse av å være på IKEA! Denne mastodonten, er en tredjedel for stor i utgangspunktet, sier en småsint arkitekt Klaus Schuwerk. Han har ikke helt klart å legge kontroversene med museumsledelsen bak seg. Men hans eget...

Les Mer
gree-war-casualities

Et posttraumatisk påskebudskap

Røkelsen flyter viljeløst i det vakre gullkammeret. Men alle ikonenes medfølende utstråling, ikke engang den skjønne tonesangen kan bøte på smerten, redselen og håpløsheten som nå råder i den ortodokse kirkeverdenen. Sjelden har det tragiske påskebudskapet vært mer aktuelt i sin timing. Jesu lidelse, død og oppstandelse treffer 44 millioner ukrainere og mange millioner russere rett i hjertet. Vi andre europeere er nokså berørt vi også, enten vi bare lider med de stakkers ukrainerne; med god grunn frykter skyhøye priser på gass, olje og matvarer. Eller enda verre; et atomangrep. Tur-retur døden Det er mørke nyheter på svart bakgrunn. Et slags langtekkelig påskebudskap der det ikke hjelper stort at Jesus gikk i døden for våre synder, slik den offisielle bibelhistorien vil ha det til. Alle ukrainske menn mellom 16 og 60 risikerer det samme. For ikke å snakke om de russiske guttesoldatene, etter sigende ruset på vodka og amfetamin, som sendes ut som kanonføde. Det er da jeg finner trøst i det alternative påskebudskapet. Der Maria Magdalena er gift med Jesus og trenet som tempelprestinne i Egypt. Der i gården hadde de ypperste prestene kunnskap om litt av hvert før vår tidsregning. Blant annet hvordan man kunne besøke dødsriket og vende tilbake med fornyet bevissthet om hva dette menneskelivet egentlig handlet om. Det forklarer de såkalte kongekamrene i pyramidene, der ingen ble begravet. Men salvet og forberedt...

Les Mer
donkey-hydra-island-greece

Hva ville Leonard Cohen sagt?

Nedlessede esler stamper forbi med tunge sementsekker. Bare de kan komme opp og inn de bilfrie smugene på Hydra. Det bygges alltid en mur på denne bratte, bilfrie øya. Og David Gilmour, Pink Floyds frontfigur og skaperen av The Wall, har feriehus bak en av dem. Akkurat nå sitter Gilmour ved sidebordet og spiser sin omelett. Den geniale musikeren som noen vil påstå bidro til å rive ned Berlin-muren. -Smaker den godt, spør jeg, som ikke oppfatter hvem den aldrende mannen med stråhatt er, før min venninne kommer ilende med Starstruck stavet over hele ansiktet. Men diskresjon overfor kjendiser er codex på Hydra, så det blir ingen selfie her. Uansett kjennes det bra å sitte i solen på dette lille fristedet for kunstnere og greske millionærer, selv om nordavinden river med seg tragiske påminnelser om det som skjer i Ukraina. Dette er tross alt melankolikeren Leonard Cohens øy. Han som synger så tungt om menneskenes mørke sider at hans You want it darker toner ut TV-serien Exit. Han med First we take Manhattan, then we take Berlin - og lenger ut i sangen; I am guided by the beauty of our weapons. Det er poetisk presist for den destruksjonen vi nå må holde ut; før maktkampene er utspilt, Ukraina ligger i ruiner og murer bygges opp igjen. Men for nå er...

Les Mer
Acropolis-athens-mythical-history

Dette eventyret skriver du selv

Noe av det beste med å bli eldre er overblikket du får over din egen historie. Her kan du velge mellom kreativ historiefortelling, eller ganske enkelt selvinnsikt. Det er ditt narrativ. Det kan kjennes betryggende i et plutselig tragisk Europa der nettopp narrativene antar ekstreme variasjoner. Putin snakker til russerne om Ukraina som deres tapte kontinent, ukrainernes pålagte utlendighet og NATOs truende nærvær. Mens hele Vesten fordømmer bruddet på Folkeretten og de brutale og uprovoserte krigshandlingene. De daglige nyhetsendingene frister til solid virkelighetsflukt. For eksempel til con-artist Anna Sorokins NewYork. Denne selvgestaltede millionærarvingen er nå opptatt med å renvaske seg selv på Youtube, etter at hennes handlinger er blitt avslørt, straffet og reprodusert av Netflix. Hun har ganske enkelt skapt sin egen historie, ikke noe galt i det, i følge henne selv. https://www.youtube.com/watch?v=GQbNnUW_xqw Objektiv subjektivitet De fleste av oss bestreber oss på en noe mer objektiv tilnærming til den subjektive sannheten. Men også den etisk akseptable varianten er sammensatt. Skal du vektlegge nederlagene? Oppturene? Eller trekke ut gjennomsnittet? En hvilken som helst coach ville sagt oppturene. Jeg er litt enig med Anna Sorokin som ikke ville vært sin nedtur foruten. Det blir jo faktisk en mye bedre historie av det! Og jeg liker tanken på Historielover, utformet allerede av Aristoteles, som Vendepunkter, Utvikling av karakterene gjennom Handling, helst da i form av Konflikt og Motstand. Ellers blir det jo ikke et eventyr!...

Les Mer
kaffe-costadelsol-mijas-bodil-fuhr

Livet er bedre med kaffe!

Du kjenner følelsen. Morgenen har brutt seg inn i den blide drømmen. Vekkerklokken skriker mens du langsomt baner deg vei mot den januarmørke Virkeligheten Bare en ting er sikkert; etter en kopp kaffe vil alt bli bedre. Og det er ikke bare noe vi kaffoholikere vet, det er rene, skjære fakta. Livet er bedre med kaffe! Eller et balansert dopaminnivå, for å være presis. Så bra at professor i Nevrobiologi ved Stanford, Ron Huberman, har viet fenomenet et to timers langt foredrag på sin podcast, The Huberman Lab . Det handler om dopamin, altså virkestoffet som aktiveres av den ettertraktede kaffen, blant mye annet. Valuta for suksess I motsetning til andre, sentralnervestimulerende saker som sjokolade og sigaretter, for eksempel, har koffeinet en særlig evne utover den midlertidige nytelsen. Forklaringen er komplisert, naturligvis. Og siden budskapet utgår fra en professor ved Stanford University, er den brolagt med grundige testforsøk. Nøkkelordet er dopamin, en valuta du kan måle suksess og tilfredshet etter, ifølge professoren. Dopaminet får oss til å føle oss bra. Og vi mennesker, nytelsesessyke som vi er, vil ha mer, mer! Og den gode følelsen skal vare så lenge som mulig! Det som går opp... Problemet er bare, at jo mer dette molekylet settes i arbeid, jo mindre virksom blir virkningen - over tid. For dopaminet virker på to nivåer: et jevnt basisnivå, som gjør...

Les Mer
bodil fuhr

Det er godt for alt som er gjort

Særlig sånn ved årsskiftet kan det kjennes bra å legge ting bak seg. Starte med nye ark, og nye fargestifter, selvfølgelig. Det høres så fint ut. Helt til skrivesperren lugger og det blanke arket fortoner seg som et ufremkommelig isøde. For hva skal vi skrive på disse blanke arkene ? Av fremtidshåp og drømmer - uten å virke helt verdensfjerne? Nå som håpet henger i en tynn tråd og drømmene svinner i dystre prognoser om fryktinngiydende covid-mutasjoner, glohete strømpriser, høyere rente og magrere oljefond. Dette går jo bare nedover! Og ikke på den morsomme måten. Optimistens knefall Som ganske gjennomført optimist er det tungt å formulere dystre frampek av slike dimensjoner, men i år tror jeg faktisk vi oppesen folk har noe å lære av pessimistene. Det er nemlig en filosofisk (og logisk!) velprøvet sannhet, at jo lavere du legger forventningene, jo større er muligheten for at de innfris og at du følgelig kjenner lykke/tilfredshet. Som en klok venn og mester på området påpekte; Vel er vi begrenset fysisk, men man kan jo reise langt på et godt glass vin! Der kan man smake jordsmonnet av Bordeaux, kjenne duften av California eller ane kyststripen langs Sør Afrika på henget i glasset. Min nevnte venn er også utholdende mester i den nå så populære kuldesporten. Her gjelder det å dyppe legemet i så...

Les Mer
bodil-fuhr

Tro, Håp og Markedsverdi

Da er det advent folkens! En tid for søte forventninger! Eller en tid for å justere forventningene, hvis du er en middelaldrende kvinne på datingmarkedet, altså. For er det noe vi damer fikk gnidd inn forrige uke, så er det betydningen av egen markedsverdi. Særlig hvis den har vært utsatt for årelang inflasjon og man en dag våkner alene i dobbeltsengen og tenker: hmmm, tror kanskje jeg savner en mann i livet mitt. Da må man innstille seg på at de femten år eldre mennene, som virket så besnærende for tredve år siden, kanskje er de eneste som viser interesse. Hvis ikke hjerteinfarktet har tatt dem, da. Alt dette i følge noen venninner og to erfarne mediapsykologer, som bare refererer til realiteten, sånn statistisk sett. De fleste menn vil ha kvinner som er minst åtte år yngre enn dem, forklarer psykologene. I alle fall når de selv er middelaldrende. Sånn bare er det. For alltid ung Problemet for mange av oss, både kvinner og menn, er at vi sjelden føler oss så gamle som antall fødselsdager skulle tilsi. Tvert i mot, kan man føle seg både ung og lettet over å være kvitt bekymringene, forventningspresset, for ikke å snakke om tvilen, som fulgte noen av oss i yngre år. Etter å ha sett filmen Verdens Verste Menneske om en ung kvinne som ikke klarer å bestemme seg for hverken jobb eller kjæreste, tenkte jeg : Hva er det som...

Les Mer
munch-museum-bodil-fuhr.no

En kommunal katastrofe av et kunsthotell

Et bygg som er så stygt utenpå må nødvendigvis briljere på innsiden, tenkte jeg. En østeuropeisk grensestasjonen av en fasade må da være tilstrekkelig estetisk kontrast når vårt ekspresjonistiske geni skal sjøsettes i nye omgivelser? Men allerede i den dødgrå lobbyen aner jeg at alt håp om et løfterikt og effektivt interiør er fåfengt. Bortsett fra kunsten, naturligvis, er det nye Munchmuseet en sammenhengende skuffelse av kommunegrå flater og forvirrende planløsninger. Alt er Liv Først etter tre rulletrapper; lange, blekgrå korridorer og en sort pil på sort vegg, får jeg belønning : Et magisk møte med Munch som mystiker og poet. I den midlertidige utstillingen Alt er Liv ligger den store boken Kunnskapens tre oppslått i et glassmonter midt i rommet. Løse sider med zenkloke observasjoner er rammet inn og hengt opp som kunstverk innimellom tegninger, malerier og kobberstikk. Litt a la Carl Gustav Jungs Den Røde boken. Betagende, ja. Men jeg tar meg i å savne Det Moderne Øyet-utstillingen i Pompidousenteret i Paris, så organisk kuratert at også mitt øye ble skjerpet til en sjelden visuell innsikt. Her blir jeg gående å virre mellom skilleveggene Jeg må til og med friske opp fransken for å veilede noen parisere som lurer på dette med Kunnskapens Tre? Hvor kom det inn i bildet? Og hvor var de store, fargesterke maleriene de forbandt med Munch? Munch Monumental De er fordelt på tre andre etasjer oppover. Viselig og...

Les Mer