Jeg ønsker meg en blå kåpe. Nå!

Det burde være enkelt. En dyp marineblå, klassisk kåpe i rent snitt og skikkelig stoffkvalitet. Antageligvis grisedyr. Burde jo bare være å stikke innom Boss, Max Mara eller Armani, det. Merkevarer med sansen for alt det ovennevnte.

Men så enkelt er det ikke, har det vist seg, etter et par år (!) med research. Enten er kåpen dobbeltspent, slåbrok style, maskulin med skulderklaffer (!), posete i livet – kort sagt: alt som er feil for meg.

Feil blå kåpe

Feil kåpe fra Isabel Marant. Dårlig stoff, ufiks og dyr! Kr 5299 - 25%.
Feil kåpe fra Isabel Marant. Dårlig stoff, ufiks og dyr! Kr 5299 – 25%.

Andre, rimeligere merker, som kanskje fixer snittet perfekt; får ikke til fargen. Og verst av alt; stoffet virker billig – et absolutt no-no når man skal ha en klassiske marineblå kåpe. Da kan man jo like gjerne kjøpe en fuskepels. Nå som det er salg og greier.

Men jeg vil ha den perfekte, blå kåpen. Den som er rett i snittet, går akkurat ned til kneet, har smale slag og tre knapper. Den skal være dyp marineblå i en fast ullkvalitet med en touch av kasjmir. Kan det være så vanskelig?

Grønn fusk fra Isabel Marant

En digresjon: grønn fusk fra Isabel Marant. Satt ned 30% fra kr 5199.
En digresjon: grønn fusk fra Isabel Marant. Satt ned 30% fra kr 5199.

Hvorfor skal den kåpen som ligner mest på det jeg vil ha, bare finnes i Rosa? I størrelse 36?

Fordi man ikke finner den perfekte, klassiske marineblå kåpen på salg i januar?

Nettopp, sa den hyggelige damen hos Icon i Niels Juelsgate gate, der jeg var innom for å sjekke Celine , St Laurent og litt sånn snask før jeg dro lengre ned i by’n. Og jeg måtte jo bare si meg enig.

Nesten perfekt kåpe

Nesten perfekt kåpe fra Boss. Særlig når den er åpen. Kr 4.499 -25 %.
Nesten perfekt kåpe fra Boss. Særlig når den er åpen. Kr 4.499 -25 %.

Men det var før jeg for annen gang stakk innom Høyer på Eger, for å se om den grønne fuskejakken hadde kommet seg ned fra 30 til 50 prosent (det hadde den ikke).

Der snublet jeg, som ved et herrens mirakel, over en nesten perfekt, marineblå kåpe fra Boss! Stoffet kunne vært kraftigere, og den bulet liksom litt ut rundt hoftene (det er sikkert mange glad for, men det er ikke der det butter hos meg, for å si det sånn)

Men, i forhold til hva jeg hadde forestilt meg av pris – så var den latterlig billig i utgangspunktet – pluss satt ned 30 prosent! Pluss riktig størrelse!!!

Hvorfor kjøpte jeg ikke den på rappet?

Nesten perfekt fra Acne

Nesten perfekt, ikke på salg blå kåpe fra Acne. Pris: 8995.
Nesten perfekt, ikke på salg kåpe fra Acne. Pris: 8995.

Fordi jeg har sett en annen , nesten perfekt kåpe hos Acne. Den er litt for lang i forhold til hva jeg hadde tenkt meg, og den lar seg ikke engang lukke på en kald vinterdag, men den er kul. Superkul.

Og den fikk liksom den andre jakken til å se dørgende kjedelig ut. Selv om, når jeg betrakter bildene av de to variantene, jeg egentlig syns BOSS-jakken kler meg bedre.

Så nå tør jeg ikke kjøpe noen av dem. Tenk hvis jeg skulle være så heldig å finne en tredje variant – selve drømmekåpen – og så ikke ha råd til den!

Har jeg lett land og strand rundt (Los Angeles, Berlin, Stockholm for bare å nevne noen byer med gode shopping muligheter) i et par-tre år nå, kan jeg vel lete litt til.

Og når sant skal sies; så er det jo litt av moroa for oss sankere med svart belte, denne omstendelige kartleggingen av mulighetene før vi samler inn den perfekte godbiten.

Det er bare et spørsmål om tid.

Les Mer

Hvordan vet jeg at du er et menneske ?

Tittelen var lovende slik Nasjonalbiblioteket solgte inn sin forelesning med Torill Moi. En internasjonalt stjerne av en litteraturprofessor, kjent for sitt feministiske perspektiv, om menneskelighet? Med utgangspunkt i Blade Runner – science fiction filmen fra 1982? Med handlingen lagt til 2019?

Så spennende ! I disse robotdrevne tider, der det stort sett er et spørsmål om etiske retningslinjer før vi har robotmennesker i blant oss, som tenker , føler og handler omtrent som oss.  Alt ettersom hvor smarte, følsomme og handlekraftige programmeren gjør dem.

Så hva er forskjellen? På disse perfekte utgavene av det menneskelige og oss vanlig, dødelige?

Jeg var ikke alene om å småløpe ut i den idylliske, hvite vinterkvelden for å sikre meg en plass i det NBs lune auditorium. Salen var stappfull og foredraget ble streamet ned i første etasje.

-Hva er et menneske? Når maskiner kan forstå oss bedre enn vi forstår oss selv? spurte Aslak Sira Myhre i sin oppildnende presentasjon av Moi.

Jeg satte meg godt til rette i påvente av et svar fra litteraturprofessoren som formodentlig også har studert boken filmen baserer seg på: Philip K. Dicks Do Androids Dream of Electric Sheep? fra 1968.

Den menneskelige Tvilen

Denne tittelen antyder at drømmer, altså forskjellige bevissthetsnivåer er nødvendig for å utfylle et menneske – gjøre det til noe mer enn et tenkende og følende vesen. Slik er det i alle fall i min erfaring; takk gud for de fantastiske drømmene jeg har opplevd, særlig den der jeg spaserte rolig mot toppen av et fjell, sammen med en tigermamma og ungen hennes, mens sneen smeltet rundt oss.

Men nei. Torill Moi går tilbake til Descartes, han med Jeg tenker, altså er jeg, for å definere det menneskelige. Og han fremsetter Tvilen, som et dypt menneskelig karaktertrekk. Men det skulle vel ikke koste en programmerer all verden å legge inn?

Da er det vanskeligere med Gudsbevisstheten vil jeg tro. Når filmens helt Deckard drømmer om en Enhjørning, tolkes dette som oftest i forbindelse med roboten/replikanten Rachel, fordi hun er den rene jomfruen (Enhjørning-symboler) han er blitt forelsket i.

Men enhjørningen er også et symbol for Guds tilstedeværelse. Og den kan vel heller ikke programmeres inn i en robot, selv om denne filmen lar replikanten spille rundt både Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

De må snakke sammen!

Jeg savner ikke bare Bevissthet som måleenhet for det unikt menneskelige. Hva med tiltrekning? Fysisk begjær som får deg til å gjøre ting du vet med tanken du ikke burde? Eller kjærlighet? Så sterk at du kjenner ditt eget og den andres hjerte varme når man bare står helt stille, inntil hverandre?

Her er Torill Moi mer opptatt av at Deckard slenger replikanten Rachel hardt i veggen, som et uttrykk for datidens voldsromantiske kvinnesyn. Jeg tenker heller at han er klok av skade. De to andre replikantkvinnene han har møtt så langt i filmen, har sparket luften ut av ham ved første møte. Tøffe damer, altså.

Like fullt; disse damene feiler den feministiske «Bechdel-testen», fordi de ikke snakker sammen. Om noe annet enn menn.

Merkelig test, spør du meg. Betrakter du Pris og Zoe, som de heter, på bakgrunn av sin tid (1982), er de sterke, selvstendige, seksuelt frigjorte kvinner a la Madonna.

At slike kvinner har en tendens til å dø på film, er selvfølgelig et tankekors, mens hun som overlever blodbadet er skapt på bakgrunn av en velfrisert femme fatales på 40-tallet. Men dette var også et feministisk smutthull i historien, mennene var i krig, kvinnene steppet inn i fabrikkjobber og Hollywood hadde ikke helt kvittet seg med det løsslupne stempelet fra 30-tallet. Og Rachels maktdemonstrerende skulderputer er sensasjonelt brede.

Kvinner er også mennesker

-Filmen tenker dypt og utfordrende om hva det vil si å være et menneske, men ingenting om det å være en kvinne, påpeker Moi.

Det kan hun ha rett i. Men kvinner er som kjent mennesker de også og denne kvelden hadde jeg håpet å bli foret med dype tanker om det menneskelige. Ikke bli avspist med et par filosofiske sitater og en påminnelse om at Tillitt og Kjærlighet som utpreget menneskelige karaktertrekk.

-Hvordan vet jeg at du er et menneske?

Ja, si det. Jeg kom i alle fall ikke noe nærmere et akademisk svar etter dette foredraget. Kanskje fordi Mois foredrag egentlig handlet om BLADE RUNNER : Filosofi, rasisme, feminisme Eller: Hva skal feminister gjøre med sexistiske mesterverk? Og Nasjonalbibilioteket forsøkte å få dette til å passe inn i sin spennende programserie om «Fantastiske Fremtider».

For Blade Runner er futuristisk i massevis og Torill Moi er en super foredragsholder.

Bare ikke selg meg en vare jeg ikke får.

Les Mer
bodil-fuhr-egypt

Garantert gode fremtidsutsikter for 2019!

Uansett hvor lang tid det tar; det gode vil alltid vinne over det onde. Himmelen vender alltid opp, helvete vender alltid nedover. Slik lød dekretet fra Isis, den mektige egyptiske gudinnen som ektet sin sønn og sendte ham ut i verden for å hevne sin fars død.

Jeg syns det er et bra motto for 2019. Når det gjelder den generelle verdensordenen, kan man likevel komme i tvil. Onde krefter har en tendens til å få mye makt, ganske enkelt fordi de spiller etter egne regler.

Og onde eller ikke, det er mange som spiller etter egne regler nå; la hver nasjon passe seg selv, så får det gå som det går med resten av verden. Gamle allianser som i alle fall til en viss grad har sikret verdensfreden, går i oppløsning. Mange frykter en alvorlig storkonflikt.

Fei for egen dør

Det er en frykt jeg har dandert i stabilt sideleie. Jeg som enkeltmenneske er maktesløs overfor det storpolitiske spillet og Erna Solberg har ikke så mye hun skulle sagt hun heller. Men hun er en dyktig diplomat og det tror jeg er fornuftig opptreden på dette stadiet.

Personlig er jeg fortsatt preget av de store historiske linjene som ble tegnet for meg i Egypt. Og jeg bekymrer meg med mine nye venner i Kairo over den tiltagende terrorismen som skremmer turistene vekk. Senest i romjulen ble en turistbuss angrepet på Giza platået, der de tre pyramidene og den magiske sfinksen signaliserer en storartethet som burde få politisk-religiøse fanatikere til å bøye seg i støvet, ikke bombe turister.

Men først og fremst har jeg planer om å gjøre som vår egen religiøse tradisjon har lært oss: Feie for egen dør før man går løs på andres.

Blant de mange gode forsettene, har jeg også valgt ut noen jeg gleder meg til.

Plass til undring

En av dem er å gi rikelig plass til undring. Ikke minst over den fantastiske reisen til Egypt jeg gjorde i oktober.

Jeg reiste fra Kairos pyramider til Sohags 9000 år gamle mysterikammer og Luxors overveldende tempelrikdommer. Byen huser 1/3 del av verdens minnesmerker fra oldtiden. Og bare 30 prosent av dem er utgraver.

Jeg besøkte verdens største tempel, Karnak, seilte langs verdens lengste elv, besøkte verdens største gravkammer og besøkte Horus tempelet Edfu, visstnok en av verdens kraftigste kraftsentre – der  gudene hang rundt  allerede for over  10.000 år siden.

Jeg har lært at lyder og lys i kombinasjon på det rette sted i tid og rom kan løfte stein – bokstavelig talt.

Det handler om tyngdekraften, som visstnok kan manipuleres hinsides mine begreper.

Jeg har sittet med mine 33 medreisende i hemmelighetsfulle tempelrom og ohmet i synk med rommets frekvens

Og jeg har blitt berørt.

Morfisk resonanse

Kanskje takket være det biologen Rubert Sheldrake kaller  “morphic resonance” – kort forklart noe i vår bevissthet som kjenner igjen en erfaring som har vært gjentatt gjennom tidene – en forklaring på hvorfor ritualer “virker” på oss.

Jeg kan fortsatt høre de flimre forbi, de nye ordene. The Shining Ones. The Nether. Anunaki. De første gudemenneskene. Alt jeg ikke vet noe om fra dengang jorden visstnok ble behersket av sjeldent begavede kjempemennesker, over fire meter høye, såkalte Anunakiere.

De var blonde og blåøyde eller rødhårede og grønnøyde og deres blodlinje sies å gå fra Nordafrika til Frankrike opp til Norge og over til Storbritannia og Irland.

Fortellingen er spredt over hele kloden, via gamle myter.

Den Store Floden

Sånt har jeg respekt for. Hvis sivilisasjoner i Peru, Persia og Egypt alle deler historier om “Den store Floden”, som utryddet menneskene som ikke adlød gudenes vilje, så er det kanskje noe i det.

Selv hadde jeg en romersk Vestalinne og en indisk Brahman som bestevenner da jeg var 4 år.  Da jeg var 17 visste jeg bare at  jeg måtte dra til Macchu Picchu åtte år senere under sommersolverv. Det gjorde jeg, fulgte min indre stemme. Til den ble fullstendig hysjet ned av den generelle støyen et aktivt liv byr på.

Nå har jeg igjen tid til å undres, Til å utforske det irrasjonelle, både i praksis og teori. Og det kjennes litt som å komme hjem. Hjem til min guddommelige familie som alltid har vært der og passet på meg.

Les Mer

En Jesus av den strenge sorten

Den mørkeste natten og den lyseste månen er rett bak oss. Tiden er inne for å feire fødselen til Sønnen. I dette tilfellet Jesus, en meget prisverdig fyr som innførte Tilgivelsen som prinsipp, blant mange andre storartede ting.

Jeg kan likevel ikke fri meg fra tanken på andre store sønner i den mytiske verdenshistorien, jeg har  jo nettopp vært to uker i Egypt og blitt proppet full av fascinerende historier.

Heltebegrepets far

Den aller viktigste i denne sammenheng er den om Horus, opphavet til Helte-begrepet og selve historiefortellingens far.

Horus er sønn av gudeparet Isis og Osiris. Sistnevnte ble drept av sin bror . Sønnen Horus gifter seg med sin mor Isis, som oppfordrer ham til å hevne farens død. Her skiller Horus seg radikalt fra Jesus, det må sies. Til gjengjeld har han bidratt med  inspirasjon til både Ødipus og Hamlet.

Frir oss fra synden

Men Horus var først og fremst kjent for sin kjærkomne evne til å frita menneskene fra deres synder. Og det er ikke den eneste likheten mellom Jesus og Horus. Moren til sistnevnte var også en slags jomfru; Horus ble unnfanget etter farens død (komplisert historie!).   Fødselen hans ble også  annonsert av en stjerne i Øst og overvært av tre vise menn. Horus hadde tolv disipler og utførte mirakler såsom å mette mange med bare ett brød og gå på vannet.

star-winter-clear-christmas
Horus’ fødsel ble også annonsert av en stjerne i Øst.

Jeg kunne ramset opp enda flere punkter som peker mot at Jesus, i følge radikale kulturarkeologer, er en reinkarnasjon av Horus.

Men det er tross alt Jesus vi hedrer i dag, og det vil jeg respektere. Ikke minst fordi jeg er takknemlig over å tilhøre en kulturtradisjon der Toleranse og Tilgivelse står høyt i kurs. Det Nye Testamentet skiller seg sånn sett sterkt fra Det Gamle, der Gud kunne bli rasende og hevne seg på menneskene når de ikke oppførte seg slik det behaget ham.

Syndfloden har flere kilder

Syndfloden var en av metodene og den viste seg å være populær blant guder over hele verden. Historier om den store floden som utrydder menneskene er såpass utbredt,  at min reiseleder på Egyptturen, Freddy Silva, og flere såkalte kulturarkeologer med han, mener at det faktisk inntraff en slik flod i tidenes morgen. Parallelt med at en meteor traff jorden og forårsaket en plutselig ombytting av polene og en følgende styrtsmelting.

En av disse historiene stammer fra sumererne, der halvsøsknene Enki og Enlil slåss om verdensherredømmet . Enlil så på menneskene som sine slaver og ville utrydde dem når de ikke utførte sine oppgaver etter hans vilje. Enki reddet menneskeheten ved å be en av dem samle alle dyr på jorden i en båt.

Fra en annen planet

Intet er nytt under solen, som vi vet, men det er likevel morsomt å tenke på at alle mennesker på jorden, fra Sør-Amerika til Afrika og Kina, har så like historier om vår fantastiske opprinnelse. Og det selv i en moderat tolkning av historiene.

Noen vil gå så langt som å påstå at «førstegenerasjonsgudene», som omtales i de fleste kulturer, kom fra en annen planet og paret seg med menneskene for å få hjelp til  å utvinne gullet deres. Fascinerende teorier som setter fantasien i sving, om ikke annet.

Størst av alt

Men nå er det jul, nettene er lange og kulda har satt inn. Så jeg daler ganske enkelt ned i Bergen, takket være Star Alliance, min datters hyggelige svigerfamilie og min datter, selvfølgelig. Hun er viktigere enn alle gode sønners heltedåder til sammen.

God Jul, alle sammen!

Les Mer

Heskes Energi Boost på Aker Brygge

Det er noe eget med kunstneren Marianne Heske. Noe energisk og samtidig  avslappet. En perfekt kombinasjon.

Sjansen for å komme i nærheten av denne tilstanden, er nå tilstede på galleri Fine Art, Aker Brygge. Frem til jul huser de Marianne Heskes fire såkalte orgonskap fra 90-tallet – fire praktiske installasjoner, som foruten sitt estetiske og konseptuelle budskap, kan brukes av publikum til å øke energinivået. Simpelthen ved å gå inn og sette seg på krakken inni skapet.

-Men ikke sitt der over en time! Da blir du overenergisk, advarer Marianne, som akkurat nå sitter på en krakk utenfor skapene og forteller om sin fascinasjon over Wilhelm Reich. Psykonanalytikeren og vitenskapsmannen som ville påvise og gjenskape selve livsenergien, slik vi kan oppleve den i konsentrert form gjennom for eksempel orgasmen. Derav navnet orgonkraft.

marianne-heske-fine-art-orgonskap
Fire skap for påfyll

-Han var mildt sagt omstridt. Seksualitet var ikke noe man snakket åpent om på 30-tallet, sier Heske. Men mange var fascinert av hans teorier, blant annet norske psykiatere som ble kjent med ham da han bodde i Norge på denne tiden. En av disse ble senere en bekjent av Marianne.

-Jeg ble nysgjerrig på disse skapene og ville finne ut mer om dem i Berlin. Der finnes et Wilhelm Reich Gesällschaft i full sving!

Ut på tur

Dette må du være med på, Bådil, sa Marianne, hun kaller meg det. På den tiden var Aftenpostens Kulturavdeling, for ikke å snakke om dens medarbeidere, rimelig selvdrevne. Bristols Bibliotekbar ble bare kalt «Kontoret» der man dyrket sine «kontakter». En på alle måter strålende tid.

Ikke minst når man dro på utenlandsturer, reiste businessclass og bodde på de beste hotellene. Det var det minste man kunne unne en hardtarbeidende journalist.

marianne-heske-fine-art-orgon
Så trett kan man føle seg på vei inn i et orgonskap.

Denne gangen var det Marianne som inviterte, så det ble ikke fullt så fancy. Til gjengjeld ble vi plukket opp hver dag av Presidenten for nevnte Gesällschaft i vekselvis en Porsche og en Mercedes Sportsbil. Dette var i 1991, året etter at Berlinmuren falt, så det var mildt sagt eksotisk å farte mellom Øst-og Vest-Berlin med en President liggende klemt bak de to forsetene. Han ville at vi skulle se byen best mulig, så en av oss fikk kjøre.

En bilulykke

Jeg overlot gladelig jobben til Marianne, ettersom jeg sluttet å røyke på den tiden. Det innebar regelmessig sniffing på en liten flaske med en grusom lukt  jeg hadde fått fra en kinesisk  urtedoktor. Heldigvis ble både Porchen og Mercedesen spart for ulykker, men i en taxi på vei hjem til Presidenten, var jeg så nervøs at flasken glapp ut av hånden min da bilen bråbremset. Før den fryktelige lukten spredte seg i hele bilen, ba jeg om «Die Kvittung, Bitte» i full fart. Ifølge Marianne sa jeg  «Kvittre, Bittre» i ren befippelse. Hun har kalt meg det også, siden.

marianne-heske-fine-art-orgon
Marianne pionerte videokunsten med sine fjelllandskap omgitt av orgonenergi.

Stakkars drosjesjåfør! Mens han fikk tilsølt bilen sin, ble Marianne og jeg innviet i den såkalte orgonkraftens mysterier; Du føyer ganske enkelt et organisk og et ikke-organisk materiale tett sammen i lag på lag. Dermed genereres denne unike orgonkraften, ifølge Wilhelm Reich.

Presidenten tok til og med et ark med aluminium og et ark gladpack, rullet det sammen til en orgon-penn, som han pekte mot armen min uten at jeg kjente noe særlig forskjell. Men det skal visstnok være veldig effektivt for å hele sår.

Og det kan jo trygt prøves hjemme, ved et gitt tilfelle. Om man da ikke tar turen ned til Fine Art for en liten meditasjonsstund i orgonskapet. Alle monner drar i disse utmattende førjulstider.

Les Mer

Skjønnheten og Udyret ser tilbake. Og blingser.

Du vet du ikke er i takt med folk flest, når du har sett generalprøven på Nationaltheatrets Cyrano og tenker : Hvorfor setter de opp dette stykket? På denne måten? Med disse skuespillerne? Og den scenografien?

Og du dagen etter kan lese at dette er «bittersøtt og underholdende» eller «et uttrykk for en hengivenhet til teater, poesi og den store, rene kjærligheten».

Cyrano – en mann med stygg nese og vakker sjel. Foto : Øyvind Eide

Cyrano de Bergerac er en romantisk tragikomedie fra 1897, som handler om en stygg mann med en vakker sjel. Det siste vet man fordi han uttrykker den med poetisk bravur.

Han viser seg å være forelsket i sin vakre og adelige kusine, Roxane, som på sin side er forelsket i en usedvanlig vakker, men simpel soldat. Soldaten er også forelsket, såpass at han mister munn og mæle og fremstår som Dum i møte med den elskede. En katastrofe i denne sammenheng, ettersom Roxane må ha en beleven mann som kan uttrykke sine følelser på et elegant vis «ellers dør hun «.

Cyrano påtar seg rollen som sufflør og brevskriver og forfører dermed hennes sjel, om ikke hennes kropp.

I disse Tinder-tider

Stykket er både høyromantisk, filosofisk og tidsaktuelt. Nå som folk, fra 15 – 55 møtes på Tinder, etter å ha swappet seg frem til et ansikt de liker, som også liker ditt, har Trynefaktoren antatt nye høyder. Folk måler og veier og vurderer hverandre som aldri før. Uten å ta nevneverdig hensyn til «sjelen».

Kjærligheten er ikke engang ekte på teater. Foto: Øyvind Eide

Da kan det jo fort oppfattes som en romantisk lettelse når mennesker lister seg frem på silkesko med sine edle følelser, fremført på vers – noe forøvrig hele ensemblet får til å høres helt naturlig ut. En bragd i seg selv.

Og det er ikke skuespillerprestasjonene det er noe galt med, snarere tvert i mot. Men når en mann skal spille forelsket, selv om det bare er skuespill, hjelper det med en viss kjemi mellom partene. Og Bjarte Hjelmeland har åpenbart bedre kjemi med soldaten enn med kusinen.

Og siden det i denne omgang handler om neser, kommer vi ikke unna at Roxane, spilt av aldeles yndige Andrea Brein Hovig, også har en godt voksen nese. Men den er det ingen som legger merke til, selv om det altså skal være hennes ytre skjønnhet, ikke hennes sjel, som er avgjørende for de to beilerne.

Andrea Brein Hovig spiller Cyranos drømmekvinne. Fot: Øyvind Eide

Hvis dette er tenkt som en interessant vri, forsvinner den i den øvrige «teaterrealismen» av klassiske kostymer og «gammeldags» scenografi med balkonger og vertshusscener.

Jeg har såpass dyp hengivenhet til teatret (og til den store, rene kjærligheten) at jeg setter veldig stor pris på en scenografisk mix av gamle rekvisitter og projisert film. Men jeg ble såpass forstyrret av et grusomt sceneteppet, lappet sammen av liksomskriblede dikt, at jeg måtte helt ut i noen krigsscener for å bli forført visuelt.

Vakker krigsscene. Foto: Øyvind Eide

Slik jeg ble av det første, altfor korte scenebildet av Cyrano, oppe i et tre, i en månelys stjernenatt.

Så om du «unner deg denne teateropplevelsen» , som det heter i reklamen,  så vit at du ikke er alene om din lett negative undring. Du er ikke nødvendigvis en avstumpet kyniker om du ikke gråter og gleder deg over akkurat denne versjonen av den klassiske kjærlighetshistorien.

Les Mer
luxor-egypt-bodil-fuhr

Et tempel til kroppens velsignelse

Fuglene stuper inn over den hellige gaten til Paradis. Jeg er på vei inn mot det aller helligste. For hvert skritt jeg tar, stemmes jeg liksom mer og mer til andakt, som det het så vakkert i gamle dager.

I følge mine opplyste guider på denne turen, er det ikke bare en følelse, det er rene fakta. Hver eneste sten, om det så er klebersten, alabast eller granitt, har sin egen frekvens.

I fysisk sync

Og noen templer, eller stener, da, resonnerer mer med kroppen enn andre. Du kommer ganske enkelt i fysisk sync med dine omgivelser.

Du vet den følelsen du har, en vidunderlig sommerdag i skjærgården og du finner den varme stenen som passer perfekt til akkurat din kropp?

luxor-karnak-egypt-meditation
Det er godt å gå blant de 134 søylene i Hippostyle hallen. Noen er 21 meter høye, andre 10 meter. Men alle er 3 meter i diameter.

Sånn har jeg det, der jeg sitter på en søylesokkel i Luxor-tempelet. Også kalt kroppstempelet, fordi det er bygget for å resonnere med menneskekroppen, for å minne oss om at kroppen er et tempel for vår guddommelig sjel.

-Hvert tempel har en hensikt, og en egen frekvens, alt ettersom sjelen skulle stige opp til stjernene, eller komme tilbake, forteller Vivian. Og den type luftig informasjon virker helt naturlig etter en uke omringet av tempelmagi.

eypt-tempel-stone-bodil-fuhr
Man kan ikke annet enn å bli berørt. Foto: Ebba Karlsson

Og selvfølgelig er også dette tempelet bygget på en av jorden «kraftsentra» der den elektromagnetiske strålingen er ekstraordinær. Disse kraftsenterene fungerer omtrent for kloden som det endokrine systemet som regulerer hormonene i menneskekroppen. Og et tempel bygget  på en av disse kraftnodene – som et speilbilde av kosmos – vil sette menneske kroppen og ikke minst sjelen i mer harmonisk kontakt med stjernene, skriver Silva i sin bok The Divine Blueprint .

Men akkurat nå har jeg mer enn nok med å kjenne etter.

karnak-luxor-egypt-temples
Inngangen voktes behørig.

Folk hoier rundt meg, med lydene absorberes og filtreres av den gule stenen.Jeg har utsikt til et byggverk som strekker seg bakover mint 7000 år i historien, om man regner med den første gangen det ble bygget et hellig hus på dette stedet, ifølge Silva.

Og først nå, etter 7 dager på tur i Egypt, har jeg assimilert nok av menneskene, landet, de hellige stedene, for ikke å snakke om Freddy og Vivians konstante informasjonsstrøm, til å kunne lande på en sten.

I valsetakt med historiens sus

Akkurat nå kan jeg formelig kjenne historiens sus og den faktiske energien som strømmer gjennom meg.

All materie vibrerer jo i en viss frekvens. Og akkurat nå valser min kropp og tempelets i fullkommen harmoni .

Jeg makter å nedlaste i alle fall noe av den informasjonen jeg er blitt utsatt for den siste uken.

karnak-luxor-egypt-temple-mysticism
Karnak transcenderer tid og sted. Foto: Bodil Fuhr

Å reise med Freddy på en Sacred Earth Journey , er som å befinne seg i Opplysningstiden med full internett tilgang.

Freddys spesialitet er å knytte jorden sammen på en måte jeg aldri har forestilt meg. Jeg kjøper hans astronomiske og geometriske sammenfall som en fantastisk inspirasjon, fordi jeg ikke har muligheter for å etterprøve dem.

aftermath-egypt-bodil-fuhr-ebba-karlsson
Tid for ettertanke. Foto: Ebba Karlsson.

Her i Luxor – engang Egypts religiøse hovedstad – har alle sin historie . Guidene legger opp til forskjellige vinklinger, alt ettersom hvilken gruppe de leder. Det er så mange å velge mellom. Så mange inskripsjoner å tolke, så mange blikk å sile dem gjennom.

luxor-egypt-temples-everydaylife
De gigantiske tempelkompleksene dominerer i Luxor. Foto: Bodil Fuhr

Selv om etablerte forskere har knekket koden på hvordan lese hieroglyfer, er det fortsatt mange måter. Skal det være mange måter. “Hvis et utsagn ikke kan tolkes på minst seks forskjellige måter samtidig; er det ikke verdt å si, ikke verdt å tenke, Ifølge en av de gamle skriftene.

Ekstremkosmopolitt

Jeg liker Freddys måte. Han er en slags ekstremkosmopolitt som finner talende vinkler mellom Egypt og Yucatan, Skottland og Tyrkia. De skjærer gjennom tid og sted, fortid og fremtid. Alt er ett.

Og det er omtrent slik det føles, der jeg spaserer mellom hundrevis av 15 meter høye søyler og finner balansen i meg selv.

Les Mer
osirion-cult-egypt

Hvor lenge var Eva i Paradis? Eller Par Isis, da.

 Jeg har akkurat kjent på den spesielle energien til akkurat dette kapellet i Abydos-tempelet utenfor Kairo. På veggens relieff ligger Osiris på lit de parade, mens Isis, i fugleutgave,  nærmest vifter ham tilbake til livet med vingene. Det er guddommelig vakkert, slik jeg ser det.

isis-osiris-egypt-abydos
Isis sørger for at Horus blir unnfanget.

Helt til jeg blir oppmerksom på noen krafsete lyder, som om noen gigantiske kakerlakker kom marsjerende over gulvet.

Det gjør de heldigvis ikke, kan jeg konstatere.

Pipelyder fra taket

Men nå hører jeg noen små pipelyder også, oppe fra taket.

Og da ser jeg dem, de store, sorte kladdene av noen flaggermus. Og jeg lover, om en av dem faller rett ned i håret mitt, (slik jeg øyeblikkelig forestiller meg) og jeg må rive og slite for å få den ut av hårfloken , blir jeg psykotisk på sekundet.

isis-osiris-abydos-egypt
Meg i kapellet, før jeg oppdager flaggermusene i taket bak.

Jeg kommer til å “laste ned” engler, demoner og 4,5 meter høye gudemennesker!  Hva det skal være, egentlig, bare jeg slipper å forholde meg til den sorte dragen i håret mitt.

Og jeg kommer til å være i godt selskap. Mine to nye, bestiser, mine downloaders, som jeg kaller dem, laster ned vesener fra andre planeter, om jeg forstår dem rett.

Og det er det slett ikke sikkert jeg gjør, for de deler jo ikke privilegert informasjon med en uvitende skeptiker som meg.

abydos-temple-egypt
Trappen opp til Abydos tempelet maner til respekt..

Det eneste jeg kan konstantere, er at de virker fullstendig normale på alle måter; de er smarte, morsomme, empatiske og sånn passe jålete .

Med andre ord; de jordiske aspektene har et rimelig stødig grep på dem , samtidig som de altså er åpne for åndevesener, eller hva man skal kalle dem.

En alternativ våkenhet

For en psyke! Jeg blir både imponert og litt nervøs, men mest nysgjerrig.

For kanskje det ikke er så rart ? Vi drømmer jo hver natt, uten at det gjør oss sinnsyke. De fleste av oss husker det ikke engang. Men noen får altså i tillegg helt spesielle kontakter i en slags alternativ, våken tilstand.

abydos-temple-egypt
For noen holder det å filosofere .

Selv er jeg vel først og fremst utstyrt med en god fantasi, tilpasset det jeg ønsker å se.

Det nevnte kapellet , for eksempel, viser ikke en døende Osiris, men en gudekonge i samleie med kona Isis , i form av en vakker fugl, slik at hun kan unnfange sønnen Horus.

Nå var den struttende penis hakket bort i akkurat dette tablået, slik at jeg lett kunne romantisere over det korte vingespennet mellom liv og død, der under flaggermustaket. Men hadde jeg snudd meg over til motsatt side, hadde jeg sett dette.

osiris-abydos-egypt-bodilfuhr
Her er det mindre tvil om hva som foregår, selv etter at kristenfolket har hakket løs på relieffet..

Igjen er det struttende organet forsøksvis hakket bort, men mange andre steder i dette tempelet, som er viet guden Osiris, selve ikonet på den guddommelige  oppstandelsen, finnes det nok av dem.

Kanskje mye av grunnen til at de mannlige tempelvokterne finner det opportunt å spore opp kvinner på avveie fra gruppen og lokke dem med seg til de avsidesliggende kapellene med akkurat de bildene. – Look , look!

Om ikke ekstra tips, får de uansett tilfredsstillelsen av å se en vestlig kvinne bli ubekvem. Hva skal du si? – Oh, how interesting?

osirion-abydos-egypt
Tempelguide med godt grep i kjortelen foran Osirion, selve oppstandelsens vugge.

Så jeg er kort og avvisende når en hvitkledt politimann, som det er omtrent like mange av som de kjortelkledte tempelvokterne , spør hvor jeg kommer fra.

Som om en selvgestaltet «guide» er noe jeg vil bruke oppmerksomheten på når jeg befinner meg på et av verdens best bevarte kultsteder.

Resten av gruppen har nå forsvunnet til et privat besøk i det aller helligste, The Osirion, et 9000 år gammelt kultsted, der oppstandelsesmysteriet rundt Osiris ble undervist og praktisert.

Men jeg blir brått revet tilbake til nåtiden når denne politimannen sånn tilfeldigvis drar frem  maskingeværet, som til nå har hengt skjødelsøst bak på ryggen; ser på meg med harde øyne og sier med kommanderende stemme; Jeg spurte hvor du kommer fra!

abydos-temple-egypt
Lett å gå seg vill blant søylene.

-Amerika, svarer jeg, som ikke kan dy meg for et lite opprør før jeg snur og småløper etter gruppen min.

Plutselig minnet på at Egypt er en politistat, at den politiske stemningen er uhyre spent på grunn av president Abdel Fattah Al-Sisis kompromissløse politikk, at et nytt opprør er i emning ifølge politiske observatører, at alle turistbusser har politieskorte og at kvinner i alminnelighet alltid har vært spesielt utsatt i Egypt.

New Age pilgrimer

Dessuten er det mange troende muslimer som føler seg støtt av denne new age-aktige formen for pilgrimsreise til fortidens gigantiske mysterier. Så jeg minner meg selv på  respekt for landets skikker , blokker ut nåtidens tragiske omstendigheter og lar meg føre bakover i tid.

Osirion kaller!

Les Mer
freddy-selva-bodil-fuhr

Med Freddy Silva, på sporet av den spirituelle stenalderen

De varme, gigantiske stenene tar i mot om du lener deg mot dem. Noen av dem har en faktisk utstråling ; da er det bare å rigge seg til. Kjenne etter og liksom bli minnet om hvor fantastisk det er å bebo denne kloden for en stakket stund i tid og rom.

freddy-silva-egypt-ancient-hostory
Vivian og Freddy – våre guider til underverdenen. Foto: Bodil Fuhr

Kanskje få vite noe mer enn mål og vekt og avstand til nærmeste stjerne. Noe magisk som minner om eventyr og absolutt storartethet.

But of Course, spør du Freddy Silva, som har den helt store planen klart for seg. Han forholder seg til supreme beings som var de nærmeste nabo. Disse vesenene som overlevde “syndfloden” i 9703 f. kr. og siden, takket være “spirituell teknologi” forsøkte å gjenoppbygge gudenes tidligere praktverk.

Jepp, det er temmelig høyttravende og skikkelig tvilsomt, sånn vitenskapelig sett. Ref denne ferske artikkelen i Harvard News. (Takk, Karen!).

Men jeg er i Egypt for å la meg gjennomsyre av det hellige, uansett hva som er den rasjonelle forklaringen. Så da kan Harvard ha sin intellektuelle arroganse i fred for en stakket stund.

Ifølge Freddy og gamle tekster, naturligvis, skulle nemlig disse Kraftstasjonene rundt omkring på kloden tjene som selvhjelpsentre for kommende generasjoner.

Dahshur-bent-pyramid-egypt
Proporsjonene i Den Bøyde Pyramiden speiler visstnok det menneskelige DNA i sin skjulte geometri. Foto: Freddy Silva

Og jeg har, når sant skal sies, vært tiltrukket av dem siden jeg var 17 år og bare visste at jeg måtte komme meg til Macchu Picchu.

Så nå er jeg i Egypt og lar meg fascinere av Fred Silvas fantastiske teorier. Han kan  få en liten haug med stein til å vibrere av historisk merverdi med sine fantastiske kunnskaper, som strengt tatt går et godt stykke utenfor min fatteevne.

Can a temple transform a person into an extraordinary being? er et spørsmål som stilles på omslaget til boken hans, The Divine Blueprint: Temples, Power Places, and the Global Plan to Shape the Human Soul.

egypt-the-red-pyramid
På innsiden av Den Røde Pyramiden. Ganske gotisk! Ingen tilfeldighet, ref Silva. De gotiske kirkene ble bygget etter samme prinsippene.

Det vil jeg selvfølgelig gjerne finne ut av . Og ettersom vi skal besøke nitten hellige steder på denne turen regner jeg med at sjansen for at jeg treffer akkurat mitt power place er til stede. I’m in!

Den eldgamle Sfinxsen

Allerede ved Sfinxen ble jeg, ja nettopp; bergtatt av energien og mystikken som omgir dette mesterverket. Freddys plausible forklaringer om hvordan denne magiske statuen antageligvis er mange tusen år eldre enn de 4.500 årene egyptologer skal ha det til, drar fantasien til sine absolutte ytterkanter. For med dagens astronomiske verktøy kan man konstantere at sfinksen under Løvens tidsalder, sånn rundt 10.000 år før vår tidsregning, kunne se solen rett i øynene under vårjevndøgn.

egypt- serapeum- holy-taurus
Den hellige Tyren får også sitt. Dette undergrunnskammeret , Serapeum, rommer over tyve 90 tonn tunge granittbokser med mumifiserte tyrer.

Hvis statuen faktisk var bygget 2.500 år f.kr. ville de ha bygget den som en tyr, mener Freddy. Ettersom dette var Tyrens tidsalder og dette dyret vitterlig ble dyrket mange steder på kloden på denne tiden.

Pussig, ikke sant?

Men tilfeldighetene er mange, mange flere. Og for Freddy S handler det mye om å formidle logikken i det mirakuløse. Som for eksempel det faktum at den minste av de tre pyramidene på Giza-platået har noen usedvanlig  store stener i bunnen. OG jo større stenene er, jo eldre er de, ifølge Silva.

Sacred earth journey travelers – på innsiden av Den Røde Pyramiden.

Ett er nemlig helt sikkert; de hellige stedene vi ser i dag, ble bygget på toppen av andre hellige steder, osv osv. Helst opptil 13 ganger for å få et “absolutt hellig” stempel, ifølge de gamle skriftene.

Sånn passe hellig er godt nok for meg. Føler meg i grunnen ganske andektig allerede på den femte av disse 12 dagene. Vi har lagt de sensasjonelle pyramidene rundt Kairo bak oss.

Abydus tempelet venter i Sohag.

Les Mer
giza-egypt-pyramids-bodil-fuhr

Hemmeligheten ligger i stenen

Jeg lener meg mot bilvinduet. Ser de sandfarvede husene. De høyrøstede moskeene, den forurensede stjernematte himmelen over Kairos  22 millioner innbyggere og tenker; dette blir en ensom tur.

En liten rød djevel

Damen ved siden av meg i minibussen; en snakkesalig 50-åring med babystemme, har nettopp fortalt at en liten rød djevel løp foran henne og viste vei på flyplassen, før den hoppet opp og smatt inn i hennes tredje øye.

Hjelp. Tenk hvis alle de andre i gruppen er like speisa som henne!

Da blir dette en reise frem og tilbake til meg selv.

pyramid-egypt-bodil-fuhr
Siste etappe mot pyramiden gjør vi på beduiner-vis. Foto: Bodil Fuhr 

Tilbake til meg selv i en annen utgave, vil jeg tro, etter alt det jeg nå skal utsette meg for; Templer, pyramider og gravsteder fra morgen til kveld i 12 dager. Med en gjeng, hva skal jeg si; alternative tenkere, som tydeligvis tar inn signaler fra usynlige skapninger.

Uvirkelig geometri

Jeg våkner tidlig i en deilig bred seng på  Giza Marriott hotell og får bekreftet det piccoloen lovet kvelden før: Jeg har faktisk utsikt til Kheopspyramiden! Som et stykke uvirkelig geometri rager den i utkanten av den vakre palmehagen, der jeg skal spise frokost og møte mine 32 medreisende på  denne hellige turen med Sacred Earth Journeys.

Egypt-pyramids-freddy-silva-divine-blueprint
Den Store Plan-guiden Freddy Silva (til venstre) beriker oss med innsikt i geometriske detaljer. Foto: Bodil Fuhr

Jeg er mest spent på Freddy Silva, en mann med usedvanlige kunnskaper om jordens hellige steder og de oppsiktsvekkende presise korrelasjonene dem i mellom. Boken hans, The Divine Blueprint, har jeg ikke lest, jeg skal bare være tilstede og oppleve mest mulig av disse spesielle stedene.

Høytravende teorier

Og spesielle er de. Ofte på en helt annen måte enn de såkalte egyptologene vil ha det til. Vår egen  egyptolog, Vivian, har den tradisjonelle skolekunnskapen. Freddy tar liksom flukt og løfter det hele med teorier som er så høyttravende at jeg knapt kan følge med.

egypt.pyramid-camel-freddy-silva-bodil-fuhr
Høytravende innsikt fra kamelryggen. Foto: kameldriveren, som insisterte på denne latterlige poseringen.

-Hold deg fast og len deg godt bakover!

Jeg har satt meg på min knelende kamel, Moses, og venter på at den skal reise seg. Det virker helt naturstridig å lene seg bakover, når det er akkurat dit man heller, men det er litt som å kjøre motorsykkel ; du må gå med bevegelsen  – ikke mot den.

Noen slippes løs

Så det gjør jeg. Og vi. En i gruppen, en ung, nedtatovert fyr med løvehår, blir til og med sluppet løs av kameldriveren – han galopperer rundt på egen hånd til alles forlystelse.

Vi har det gøy mens spenningen bygger seg opp der vi nærmer oss den minste av de tre pyramidene på Giza-platået.

egypt-sfinxen-bodil-fuhr
Og over alle tre pyramidene på Giza-platået vokter Sfinxen.

Som Freddy Silva uttrykker det; Hvis du hadde en hemmelighet du ville gjemme for ettertiden: Ville du lagt den ut i det mest opplagte stedet? Eller ville du gjemt den unna i det lille. unnselige?

Om jeg har forstått ham riktig, handler dette om en sivilisasjon som var knyttet sammen med andre lignende sivilisasjoner på jorden: Macchu Picchu, Stone Henge, Påskeøya, for å nevne noen. Totalt malplasserte, massive stenkonstruksjoner er fellesnevneren.

Men som Freddy sier, gang på gang, om disse ufattelige presise og gigantiske konstruksjonene fra tusenvis av år tilbake ; ingen ting er skrevet i sten.

Samtidig er det jo akkurat det det er; Hemmeligheten ligger i stenen.

Er det den vi skal finne ut av ?

Les Mer