-
Fem fabelaktige døgn ved Femunden
Hva skjer når du fjerner mat og mennesker fra livet ditt i fem døgn? Når du camper mutters alene ved en gigantisk innsjø i vekselvis rasende vind, piskende regn og strålende sol? Det var dette jeg gjerne skulle finne ut da jeg nok en gang meldte meg frivillig til en friskluftutfordring – denne gang i form av en «vision quest». Her var det ikke bare uteliv i telt som skulle overvinnes, men selve livet, spør du meg. Mat og Mennesker!! Hva er vel livet uten? Dypere forhold Alle som har sett Yellowstone og fått med seg vision questen der, kan stryke det bildet. Du må ikke ligge innenfor en liten…
-
Hatt en god sommer?
Egentlig ikke, i alle fall ikke i juli. Men hvor ærlig skal man svare på slikt og hvor mange detaljer trenger man dele? Så få som mulig, spør du de relativt perifere menneskene i ditt liv, som egentlig bare spør for høflighets skyld. Men selv de nærmeste trenger ikke slitsomme detaljer om hvor galt alt gikk, og det gjør ikke du heller. Å grave seg ned i gårsdagens plager gavner ingen. Magisk Setning Men hva med direkte uvelkomne spørsmål? Spørsmål ingen har noe med, bortsett fra dem som allerede vet det? Såsom Bor du alene? Hvorfor det? Eller til par som har vært gift en stund, uten å få barn:…
-
Bergtatt av Anna-Eva Bergman
Det tok tiår for Anna-Eva Bergman å finne sitt sakrale uttrykk, men for publikum tar det bare et øyeblikk å puste inn åndfullheten som skinner i hennes bilder. Den marmorhvite sukkerbiten på toppen av Nasjonalmuseet er virkelig full av sukker denne sommeren. En perfekt balansert kontrast befinner seg på hver side av det harmoniske trappeløpet : Mark Rothko (1903 – 1970) som grunnet sin jødiske bakgrunn måtte flykte til USA og Anna-Eva Bergman (1909 – 1987) som skilte seg fra sin tyske mann og dro hjem til Norge da krigen nærmet seg. Sjelero Begge to har et tydelig, monumentalt billedsprog så overdøvende i sin enkelhet at sjelen umiddelbart faller til…
-
En kilde til eventyrlig liv
Folk fyller vannflasker og tar med hjem fra Chalice Wells i Glastonbury. Den utømmelige kilden klukker stillferdig gjennom det som engang skal ha vært Avalon – hjemsted til trollmannen Merlin, Alven Morgaine og gode, gamle Kong Arthur. Bare syv dråper av det rustrøde vannet skal visstnok sikre deg styrke og langt liv. Jeg tar en solid slurk og regner med at i alle fall jernnivået får en boost. Jeg vet ikke om det er vannet eller stemningen, men Tidens Tann tar liksom en tyggepause i The Chalice Garden – og kilden har boblet opp siden tidenes morgen. Vannet holder alltid 11 grader celsius og kilden går aldri tom, uansett hvor…
-
Lodne firkanter uten fasit
Mark Rothko – også kalt the Rembrandt of Modernism – var ikke så nøye på det formelle. Hans fremste anliggende var å finne et uttrykk som kunne romme og kanskje lindre den smerten og meningsløsheten som preget menneskelivet i etterkrigstiden. Mye tyder på at han lyktes med det. Men hva er det med disse lodne firkantene som rører oss? Er det ren kjemi? Et spørsmål om hvordan en farge reagerer mot en annen farge? Er det hjertespråket som utløses når det menneskelige øyet møter store fargeflater uten et gitt sentrum? Eller er det simpelthen en sjelelig resonans som utløses av det fargevibratoriske samspillet? Ja, hva tenker du, spør kurator Øystein…
-
Rullestenenes evige kraft
En sommervarm sandstrand et sted i verden er fint nok, men ingenting overgår følelsen av å hvile kroppen mot et solvarmt svaberg. Kanskje fordi det er så eksklusivt med godvær hit man må for å finne disse velmasserte avleiringene fra istiden? Som en slags prehistoriske hvaler – strandet for evig. Det er bare å rigge seg til, la hele tilværelsen settes på pause. Og hva kan gå galt, når man ligger der, et sted i evigheten, med svaberg i ryggen og solen i ansiktet? Noen kan komme. Noen kommer til å komme, spør du Jon Fosse, noen som vil forbi. Fordi strandlinjen er fri i dette landet og den retten…
-
Meningsløse bilder tar Eventyret fra oss
Serieslaven i meg kan noen ganger komme i skade for å se altfor mange episoder før leggetid. Da kan jeg risikere at disse intetsigende karakterene dukker opp i drømmene mine uten annet budskap enn at jeg har sett for mye på skjermen. Og det er litt synd, ettersom drømmer kan være en viktig psykologisk veileder. Gamle dagers eventyr skulle ikke bare roe barnet for natten og gi dem gode, moralske verdier , men også gi mulighet til å bearbeide vanskelige følelser gjennom de gode og de onde karakterene, spør du en Jungianer. Altså en med spesialkunnskap om psykiater Carl Gustav Jungs teorier om våre skyggesider og vårt unike fellesskap i…
-
Jordbær i januar
Hva er egentlig vitsen med å bli gammel? Når alt handler om å holde seg ung? Svaret får du delvis ved Nationaltheatrets oppsetning av Jordbærstedet – der en blind bauta av en skuespiller møter sin egen sårbarhet på åh så mange måter. Spørsmålet er om Sverre Anker Ousdal faktisk spiller en rolle, eller om han bare befinner seg på scenen, med dette nydelige nærværet sitt. For selv om SAO som person formodentlige skiller seg sterkt fra den kalde, rasjonelle professor Isak Borg, blir vi alle konfrontert med våre tidlige valg når tiårene hoper seg tilstrekkelig opp. Jordbærstedet handler om en mann så bundet av rasjonalitet og gammeldags mannsrolle at han…
-
Jeg tviler, altså er jeg okei
Filosofi er blitt et prestisjefag på Universitet, melder Dagsrevyen her på det blodferske nyåret. Det vanskeligste faget å komme inn på nest etter Medisin! Så oppsiktsvekkende at filosof Bjørn Torgrim Ramberg og psykolog Steinar Bjartveit ble intervjuet om fenomenet. Hvorfor er det slik? Ingen av dem ga noen klare svar, bortsett fra at ingenting er så enkelt som Dagsrevyen vil ha det. Men jeg tenker at i en verden der folk proppes med polarisert og mer eller mindre suspekt informasjon, som deretter diskuteres aggressivt og ofte ekstremt usaklig; at tiden er inne for å tvile seg frem til åpne, undrende spørsmål. Eller filosofiske, om du vil. Autentisk selvforståelse Da er…
-
Deilig er jorden, sånn i utgangspunktet
Deilig er jorden! Ja, det er ingen tvil om det. Med sine høye fjell og grønne skoger, gyldne ørkener og uendelige hav er det faktisk majestetiske mengder av deilighet vi snakker om. Problemet er som kjent menneskene, som stadig slåss som monstre om landegrenser, om makt, om enda mere. For vi er grådige, vi mennesker. Særlig de av oss som ikke holder ut tomheten på innsiden; som fyller på med rikdom så grotesk at den virker latterlig. Vi mer vanlige velstandsmennesker nøyer oss med å utarme naturens ressurser. Bare for å holde varmen har vi valget mellom å drille etter enda mere olje, ta knekken på reindriften med vindmøller, eller,…