-
Rullestenenes evige kraft
En sommervarm sandstrand et sted i verden er fint nok, men ingenting overgår følelsen av å hvile kroppen mot et solvarmt svaberg. Kanskje fordi det er så eksklusivt med godvær hit man må for å finne disse velmasserte avleiringene fra istiden? Som en slags prehistoriske hvaler – strandet for evig. Det er bare å rigge seg til, la hele tilværelsen settes på pause. Og hva kan gå galt, når man ligger der, et sted i evigheten, med svaberg i ryggen og solen i ansiktet? Noen kan komme. Noen kommer til å komme, spør du Jon Fosse, noen som vil forbi. Fordi strandlinjen er fri i dette landet og den retten…
-
Meningsløse bilder tar Eventyret fra oss
Serieslaven i meg kan noen ganger komme i skade for å se altfor mange episoder før leggetid. Da kan jeg risikere at disse intetsigende karakterene dukker opp i drømmene mine uten annet budskap enn at jeg har sett for mye på skjermen. Og det er litt synd, ettersom drømmer kan være en viktig psykologisk veileder. Gamle dagers eventyr skulle ikke bare roe barnet for natten og gi dem gode, moralske verdier , men også gi mulighet til å bearbeide vanskelige følelser gjennom de gode og de onde karakterene, spør du en Jungianer. Altså en med spesialkunnskap om psykiater Carl Gustav Jungs teorier om våre skyggesider og vårt unike fellesskap i…
-
Jordbær i januar
Hva er egentlig vitsen med å bli gammel? Når alt handler om å holde seg ung? Svaret får du delvis ved Nationaltheatrets oppsetning av Jordbærstedet – der en blind bauta av en skuespiller møter sin egen sårbarhet på åh så mange måter. Spørsmålet er om Sverre Anker Ousdal faktisk spiller en rolle, eller om han bare befinner seg på scenen, med dette nydelige nærværet sitt. For selv om SAO som person formodentlige skiller seg sterkt fra den kalde, rasjonelle professor Isak Borg, blir vi alle konfrontert med våre tidlige valg når tiårene hoper seg tilstrekkelig opp. Jordbærstedet handler om en mann så bundet av rasjonalitet og gammeldags mannsrolle at han…
-
Jeg tviler, altså er jeg okei
Filosofi er blitt et prestisjefag på Universitet, melder Dagsrevyen her på det blodferske nyåret. Det vanskeligste faget å komme inn på nest etter Medisin! Så oppsiktsvekkende at filosof Bjørn Torgrim Ramberg og psykolog Steinar Bjartveit ble intervjuet om fenomenet. Hvorfor er det slik? Ingen av dem ga noen klare svar, bortsett fra at ingenting er så enkelt som Dagsrevyen vil ha det. Men jeg tenker at i en verden der folk proppes med polarisert og mer eller mindre suspekt informasjon, som deretter diskuteres aggressivt og ofte ekstremt usaklig; at tiden er inne for å tvile seg frem til åpne, undrende spørsmål. Eller filosofiske, om du vil. Autentisk selvforståelse Da er…
-
Deilig er jorden, sånn i utgangspunktet
Deilig er jorden! Ja, det er ingen tvil om det. Med sine høye fjell og grønne skoger, gyldne ørkener og uendelige hav er det faktisk majestetiske mengder av deilighet vi snakker om. Problemet er som kjent menneskene, som stadig slåss som monstre om landegrenser, om makt, om enda mere. For vi er grådige, vi mennesker. Særlig de av oss som ikke holder ut tomheten på innsiden; som fyller på med rikdom så grotesk at den virker latterlig. Vi mer vanlige velstandsmennesker nøyer oss med å utarme naturens ressurser. Bare for å holde varmen har vi valget mellom å drille etter enda mere olje, ta knekken på reindriften med vindmøller, eller,…
-
«Intelligente mennesker kjeder seg aldri»
Min mor var en dame med faste ord og uttrykk for enhver anledning. Så når jeg klaget over at jeg kjedet meg, svarte hun alltid: intelligente mennesker kjeder seg aldri. Jeg visste jo ikke helt hva intelligent var, men det er det motsatte av å være dum, forklarte min mor. Og dum ville jeg garantert ikke være. Siden 3-4 års alderen har jeg altså sørget for å ikke kjede meg, det har på mange måter vært mantra for mitt liv. Til og med da sjefredaktøren i Aftenposten i forrige århundrede under ansettelses intervjuet spurte hvorfor jeg ville ble journalist, svarte jeg fordi det er en jobb som aldri vil kjede…
-
Sant, Godt og Skjønt om Vin
Jeg har lest Nils Are Øklands En smak av Kosmos – en slags katekisme i Kunsten å verdsette Livets goder med en sanselig tilstedeværelse av tilnærmet religiøs karakter. Noe som naturligvis er de færreste forunt. Det fine for alle oss andre – som bare koser oss med vinglass etter vinglass, uten å tenke særlig dypt over hvordan det smaker og dufter og hvorfor akkurat det – er at vi inviteres inn i dette fintfølende universet, der vi serveres rikelig med historiske fakta, filosofiske sitater og poetiske vendinger. Sensuell andakt Kapittelet om Luktesansen, for eksempel, er en nytelse for alle oss hverdagshedonister. I tillegg lærer vi om for meg ukjente begreper…
-
No ser eg atter slike trær og gater
Tomme flasker fra Vinmonopolet knuser metallisk mot gjenbrukscontaineren rundt hjørnet. Den gamle Porschen over gaten buldrer seg i gang, som hevn over alle Teslaene som glir lydløst mot elparkeringen. Trygt i skyggen av gigantiske kastanjetrær og glade hvin fra de små menneskene som skal i barnehagen. Jeg er hjemme på Frogner. Og det er så deilig å våkne opp i egen seng; se opp mot anhengene på krystallkronen som vaier lett, nesten som blader i vinden. Det er kanskje bare naboens skritt, men jeg, som nettopp har kommet tilbake fra telting i Rondane, har fortsatt naturen i bakhodet. Nærmere bestemt Rondane nasjonalpark, som har sneket seg inn i alt fra…
-
Vær dæ sjæl, så blirukkke verre!
Jeg har en nær venninne. En av de beste. Av og til tviler hun på seg selv, andre ganger kan hun rent ut mislike den hun er. Da, når hun har tråkket seg fast i sine egne tilkortkommenheter, minner jeg henne på hvem hun også kan være; hvem hun er er i det store og det hele. Så ler vi sammen og vet at i morgen kan alt føles mye bedre. Og heldigvis gjør hun meg samme tjenesten når jeg trenger den. Detransition, baby Men denne oppskriften hjelper ikke for alle. Jeg har lest Torrey Peters Detransition, Baby, årets gjennomroste transroman, der hovedpersonen, som er født mann (altså menneske med…
-
Frykt, fordommer og andre begrensninger
Jeg sitter gjennomvåt på en gummimadrass og gruer meg til å møte knottskyen utenfor teltet. Men ut må jeg. Naturen kaller! Ja, nettopp. Jeg har vært der. Og gjort det. Passert 6 døgn i Femundmarka uten andre fasiliteter enn dem du kan bære på ryggen. Min natur, som liker bløte senger, varme måltider og ikke minst tørre føtter har gått i hardtkorn med Naturen selv, den som regner, blåser og gjerne skrur ned temperaturen når det faller den inn. Hvis du ikke har problemer, sørger du for å skape dem, pleide min salige far å påpeke da jeg var tenåring. Det hadde han nok rett i. Hvor kjedelig er vel…