-
No ser eg atter slike trær og gater
Tomme flasker fra Vinmonopolet knuser metallisk mot gjenbrukscontaineren rundt hjørnet. Den gamle Porschen over gaten buldrer seg i gang, som hevn over alle Teslaene som glir lydløst mot elparkeringen. Trygt i skyggen av gigantiske kastanjetrær og glade hvin fra de små menneskene som skal i barnehagen. Jeg er hjemme på Frogner. Og det er så deilig å våkne opp i egen seng; se opp mot anhengene på krystallkronen som vaier lett, nesten som blader i vinden. Det er kanskje bare naboens skritt, men jeg, som nettopp har kommet tilbake fra telting i Rondane, har fortsatt naturen i bakhodet. Nærmere bestemt Rondane nasjonalpark, som har sneket seg inn i alt fra…
-
Vær dæ sjæl, så blirukkke verre!
Jeg har en nær venninne. En av de beste. Av og til tviler hun på seg selv, andre ganger kan hun rent ut mislike den hun er. Da, når hun har tråkket seg fast i sine egne tilkortkommenheter, minner jeg henne på hvem hun også kan være; hvem hun er er i det store og det hele. Så ler vi sammen og vet at i morgen kan alt føles mye bedre. Og heldigvis gjør hun meg samme tjenesten når jeg trenger den. Detransition, baby Men denne oppskriften hjelper ikke for alle. Jeg har lest Torrey Peters Detransition, Baby, årets gjennomroste transroman, der hovedpersonen, som er født mann (altså menneske med…
-
Frykt, fordommer og andre begrensninger
Jeg sitter gjennomvåt på en gummimadrass og gruer meg til å møte knottskyen utenfor teltet. Men ut må jeg. Naturen kaller! Ja, nettopp. Jeg har vært der. Og gjort det. Passert 6 døgn i Femundmarka uten andre fasiliteter enn dem du kan bære på ryggen. Min natur, som liker bløte senger, varme måltider og ikke minst tørre føtter har gått i hardtkorn med Naturen selv, den som regner, blåser og gjerne skrur ned temperaturen når det faller den inn. Hvis du ikke har problemer, sørger du for å skape dem, pleide min salige far å påpeke da jeg var tenåring. Det hadde han nok rett i. Hvor kjedelig er vel…
-
Takknemlighet er bra Medisin
Har du lagt merke til hvor glad man kan bli for en ny kjole? En bukett med blomster? Eller en vennlig gest fra en kjær? Og hvor fort denne gode følelsen går over? Med mindre man er trenet opp til takknemlighet, da. Denne velgjørende følelsen som er så viktig for både det fysiske og psykiske velværet, ifølge forskning. En positiv bieffekt som dessverre forsvant ut med det religiøse badevannet i form av bordbønn, morgenbønn og kveldsbønn. En amerikansk undersøkelse fra 2016 viser at takknemlighet er utrydningstruet av det forbrukervennlige jaget etter mer. Vi er blitt mer opptatt av det vi vil ha, enn det vi har. En solid oppskrift på…
-
Villmarken gjør seg kostbar i Byjungelen
Nå skal jeg utfordre meg selv. Noe så inn i granskauen. Fem netter i Femundmarka uten bad, toalett, kjøkken, for ikke å snakke om soverom. Her skal det ligges rett på bakken, som kan bli frysekald , selv sommerstid, har jeg hørt. Bade kan man gjøre i iskalde Femunden. Og sitt fornødne? Rett i bakken det også. Det nærmeste jeg kommer comfort på denne turen befinner seg i liggeunderlaget og soveposen. Jeg må i Sportsbutikken! Innerst i Villmarksavdelingen, der jeg aldri har satt mine ben. Datteren min er med som støttekontakt og kan berolige meg med at dette ikke blir dyrere enn noen netter på hotell. Men titusenvis av kroner…
-
Kubisten som kom inn i Rammen
Hva har Ballett, Kubisme og Relativitetsteorien til felles? Blant andre Thorvald Hellesen, omtalt som Norges første kubistiske maler. For over 100 år siden ble han jaget ut av landet som en kunstner » uten Gnist av Talent». Nå gjør han solid comeback med en bred mønstring på Nasjonalmuseet. For Hellesen var nemlig etablert i Paris før kritikerslakten han ble utsatt for med sin storslåtte Oslo-utstilling i 1919. Fra 1911 bodde han midt i Verdens Veikryss, som Paris ble kalt på den tiden. En fantastisk skole i modernistisk maleri, skulle man tro, ettersom Kubismen ble introdusert der, og snart vakte almen forargelse på Høstsalongen i 1911. Men selv åtte år senere…
-
Se opp for Sologamistene!
Det ser ikke spesielt livlig ut, det snetunge tuntreet utenfor vinduet mitt. Men jeg vet at under kastanjetreets søkkvåte bark er det i ferd med å skje ting av stor betydning. Om bare noen uker vil det springe knopper ut av de nattsvarte grenene – og det uten noen som helst form for pollinering. Hvis ikke dét er egenkjærlighet på høyt nivå , så vet ikke jeg. Ja, for det finnes grader av denne kjærligheten også. Noen tar det så langt som til å gifte seg med seg selv. Senest i Kampen kirke. Men erkjennelsen av, hva skal jeg si, denne edle egenkjærligheten (altså ikke ren og skjær egoisme), er…
-
Bret Easton Ellis – 30 år etter American Psycho
Bret Easton Ellis på Litteraturhuset! Et kvart århundre etter at jeg intervjuet ham hjemme på Manhattan! Slike muligheter for perspektiv er verdt litt stalker virksomhet og en pinlig forespørsel om selfie. Ingen tok pulsen på 80-tallets pengegriske, upersonlige og amoralske verden som forfatteren av American Psycho, Bret Easton Ellis. Men den Aristoteliske ideen om Katharsis, altså der leseren forløses via Heltens reise, interesserte ham ikke da jeg intervjuet ham for 24 år siden -Jeg skriver ikke for å redde mine lesere, det ville antageligvis kjede dem, kunne han fortelle meg der jeg satt, bokstavelig talt oppskjørtet, i hans ettroms-leilighet på Upper East side Manhattan. Den notoriske forfatteren hadde akkurat utgitt…
-
Det er ikke bare bare å glede seg…
Jeg gleder meg til det er helt over, sa Shabana Rehman. Jeg traff henne i hyggelig lag et halvt år før hun fikk den fatale kreftdiagnosen. Fortsatt frisk, altså, men uglesett av mange og skjøvet ut i kulden for mulig misbruk av offentlige midler, selv om hun var juridisk renvasket. Spør fetteren til Birgitte Tengs hvor mye det har å si. Så Shabana søkte indre styrke andre steder i heksebål og sjamantromming. Noe hun var ganske åpen på da hun som relativt upopulær Farmen deltager søkte offentlig tilgivelse i et forsøk på å vise hvem hun dypest sett var. Spør prinsesse Martha Louise hvor hardt det kan slå tilbake. Alle…
-
Jesus K + Maria M = sant ?
Det er mørkt, det er stille og det kjennes helt naturlig å spekulere rundt denne Jesus. Det er jo ham vi feirer; med mengder av lys, til tross for at strømmen aldri har vært dyrere. Med shopping over evne, til tross for en inflasjonsvennlig pengepolitikk som svir. Og hvem har tenkt å droppe julesangene om salig fred på jord, selv om krigen herjer i Ukraina? Ikke jeg i alle fall , særlig ikke etter å ha hørt Hanne Krohg og hennes begavede gjester synge julen inn i Riis kirke. Det er storslagent og deilig rørende i disse relativt sett dystre tider. Jeg elsker å bli båret over trivialitetene av disse…