Atlantis – et Disneyland for meg

Fikk bare lyst til å minne om dette besøket for to år siden, etter å ha sett filmen om Aquaman – visstnok en sønn av Atlantis. Da var denne nedturen av et helt annet kaliber.

-Er du klar for en reise uendelig langt tilbake i tid? spør CK, guiden inntil det undersjøiske og eventyrlige Atlantis. Den avanserte sivilisasjonen sank, ifølge legenden, til bunns med alt sitt gods og guddommelige gull for 11.000 år siden. Nå er en bitteliten del av den gjenfunnet i Dubais mest gigantiske hotellkompleks, der man kan fryde seg over alt fra dypvannsfisker til atlantiske datamaskiner.

Fra hotellet mitt, som ligger på Marinaen, kan jeg se det rosa luksushotellet hotellet som ligger ytterst på «Palmen»  – de kunstige øyene som er formet som en palmegren av øyer og altså ender opp i et slags eventyrslott av et hotell.

En virkelig skatt mellom vanntankene

Og til min store overraskelse huser herligheten en virkelig skatt innimellom de gigantiske vanntankene i det enorme palassets private akvarium. Det sunkne Atlantis, eller altså restene av det, er gjengitt slik Platon beskrev det for 2.377 år siden i dialogen Kritias.

To gigantiske stenskulpturer ved siden av det som ligner kister, vokter inngangen til den tapte sivilisasjonen.

Poseidon var faren til kongen av Atlantis

Poseidon, havguden, var visstnok faren til kong Atlas og hans ni brødre ved samme navn, så der i gården kommuniserte man på guddommelig vis via store krystallkuler og tankekraft.

Guiden forsøker å få oss interessert i fiskene, som svømmer forbi, men hvem bryr seg om regnbuefisk og hummer når du står overfor en slags minibank anno 11000 før vår tidsregning?

Hemmelige skrifttegn på veggene

Når veggene er kledt med hemmelige skrifttegn jeg kjenner igjen fra andre, esoteriske skrifter og det ene grottelignende rommet etter det andre nesten svømmer over av eksotiske vanndyr som stirrer oss dovent inn i øynene og minner om at det er mye mer mellom himmel og jord enn vi aner – nemlig det underjordiske!

Denne kong Atlas med sine vis menn var også verdensvante. De kjente både jorden og stjernene, og når de bestemte seg for å reise langt, hadde de egne flymaskiner. Det er så man nesten tror på det, i dette dunkle mørke. De «opprinnelige» konstruksjonene fremstår  som i en gammeldags scifi-film med sjødyr som levende vitner.

Forført før Tronsalen

Åh, dette er så fint tenkt, så overbevisende utformet og nennsomt gjort, at allerede før vi kommer til selve høydepunktet, er vi forført.

Så når guiden, på sitt mumlende srilanka-engelsk, proklamerer at vi er i selve tronsalen, stjerneobservatoriet, der kong Atlas samlet de syv vise menn for å holde råd og  ta inn kunnskap fra den «organiske computeren»  som rager over tronen hans, nærmest detter vi ned i det dype skallet av en trone og kjenner på kraften av bedet med hvite krystaller som omgir computer-tronen.

For her nede, på vandring mellom de 10 grottene,  kan man sette seg hvor man vil og ta på det man føler, Atlantis er ikke et museum , men en fornøyelsespark. Av det slaget som er så fantastisk at man får lyst til å tro at det er sant.

Og om det ikke er sant, så er det i alle fall svært godt funnet på.

PS

Rundet av besøket med å snike meg inn i hotellresepsjonen på Atlantis – dit du egentlig bare kommer om du har en reservasjon.

Men hadde det ikke vært for den fantastiske utsikten, hadde dette gigantiske sukkertøypalasset vært en gedigen skuffelse. Skal man gjenopplive en legende, er det nok best å legge den under vann og dempe belysningen.