Astrup Fearnley byr på Antibodies med aktuell kraft

Som gigantiske, gjennomsiktige  glasslamper henger de der, virusene. Ser du nærmere, huser de pappkartonger, av den typen man samler personlige kontorsaker i, når man mister jobben. You’re fired!

En kunster skal jo, på det mest ideelle, speile ikke bare samtiden, men også den nære fremtid. Den amerikanske kunstneren Josh Kline levererer på begge så det knirker i pappkartongene som tidvis dekker både vegger og gulv i det for anledningen snedig innrettede Astrup Fearnley museet.

Omfavnet av kunst

All ære til kurator Therese Möllenhoff. Og til museets nye direktør, Solveig Øvstebø, som åpner dørene for publikum med en sjeldent aktuell utstilling.

Jeg elsker kunstinstallasjoner som pakker deg inn og lar deg oppleve verket med hele kroppen. Sjelden er jeg blitt mer berørt enn under torsdagens pressevisning.

Selv om det er noe kjølig og klinisk over Klines 3D-produserte silikonfigurer, rører de oss i sine hjelpeløse posisjoner, pakket inn i plast og klare for søppelkassen.

Det er forbrukersamfunnet som får gjennomgå. Sett gjennom arbeiderklassens og snart middelklassens trette, utmattede og langt på vei overflødiggjorte kropper.

Det grådige menneske

Derfor er de også pakket inn i plast, som alt annet kjøtt vi konsumerer i vår grådige del av verden.

Kjøtt som etterhvert vil ble erstattet av sunnere og mer miljøvennlige alternativer.  Og det finnes jo ikke noe mer miljøfarlig enn et menneske. Vi er blitt vår egen største fiende, på så mange nivåer. Og Josh Kline tar dem for seg, steg for steg.

Alt vi putter i oss, fra kaffe til sovepiller, for å fungere i en verden Menneskekroppen ikke er skapt for. UtstillingsTittelen Antibodies er mest presis på engelsk. Den dekker all kroppsfiendtligheten, fra nevnte virustrusel til avkuttede kroppsdeler og videoverket der hodene til demonstranter  er koplet på politimenns kropper.

They shoot horses, don’t they?

I Civil War, den aller mest dystopiske avdelingen, ligger middelklassens etterlatenskaper samlet i fargeløse søppelhauger. Akkurat som hestene ble overflødiggjort etter bilindustriens inntog, er menneskene i ferd med å overflødiggjøre seg selv med kunstig intelligens.

Det er gått av hengslene, det er helt sikkert. Og det ganske fort. Utstillingen er utarbeidet de siste 15 årene, for det meste etter finanskrisent i 2008. Det meningsfylte arbeidslivet, det anstendige mennesket, den aksepterte sannheten, er ikke lenger hva det var for bare tyve år siden.

Kroppen er kjørt

Men kroppen er like skjør som den alltid har vært. Og med dagens utflytende arbeidsliv, blir den kjørt som aldri før. Kline tar bokstavelig talt for seg våre flytende kroppsvæsker og utstyrer alt fra blod til urin med oppkvikkende og beroligende midler. Oppsummert i intravenøse poser , ser det temmelig tragisk ut.

Heldigvis avsluttes utstillingen med et optimistisk budskap. I glassrommet over broen, har Kline laget en slags reklamefilm for borgerlønn. Den er såpass kitch og trofast mot reklamens virkemidler, at mange har trodd den er ironisk ment.

Robotene tar over

Men ifølge Möllenhoff som har skypet med Kline til siste time før åpningen, er det ramme alvor. Når robotene har tatt over og arbeidsledigheten er så massiv at NAV vil se på 2020 som et hvileår, bør alle innbyggere i et industrisamfunn sikre sitt livsopphold gjennom en borgerlønn. Et slags førtidspensjonsliv for alle.