Julie Skarland i Galleri Soft

Angeline – en fabelaktig maur med motefølelse

Hun kupper Motekalenderen, den usedvanlig pipestilkede utstillingsdukken med det bustete hodet i Galleri Soft. Mens verdens Motehus gjør seg klar for sommerens Haute Couture visninger i Paris, har tekstilkunstneren Julie Skarland allerede utstyrt og utstilt sin muse med tre eventyrlige kreasjoner; heklet og håndsydd av resirkulerte stoffer.

Suksess i Paris

-Det i seg selv er en utfordring; man vet ikke helt hvordan stoffene vil te seg, sier Julie Skarland. Som har solid skredderbakgrunn for en slik uttalelse. I tyve år bodde hun også i Paris, der hun etter designstudier  lanserte egne Julie Skarland kolleksjoner. I tillegg til å drive egen butikk og produksjon i Princess Factory.

Den lille, rødhodede mauren er Julie Skarlands muse. Foto: Bodil Fuhr

Hennes tekstilarbeider er både eventyrlige og fabelaktige i ordets rette forstand. Ikke bare beveger hun seg sømløst mellom kunst- og moteverdenen, hun opphøyer gjerne en maur til en mannekeng eller en pike til en prinsesse.

Princess Factory

Hennes kolleksjoner fra Princess Factory på 90-tallet finnes i scrapbook-format på en liten hylle innerst i lokalet. Strikkehalser og mansjetter, gjerne i kombinasjon med tyll, men alltid med et prinsessekronestempel – hennes signatur på den tiden.

Men under det ti år lange oppholdet i New Delhi, der hun ble landfast på grunn av et brukket ben, har hun liksom beveget seg fra det eventyrlige til det fabelaktige.

Kjærsten til Angeline har vinger.

-Jeg begynte å brodere insekter. De ligner jo på modeller; de er sexy og litt skumle, mener Skarland .

Ikke uventet var det en såkalt fløyelsmaur som fikk status over de andre insektene. Og her er såkalt det operative ordet.  Fløyelsmauren er nemlig en hunnveps som mangler vinger. Til gjengjeld kan hun stikke, i motsetning til hannen, som bare har vinger. Begge har tykk, fløyelsbløt pels i kraftige farger.

Fabelaktig materiale

Skikkelig fabelaktig materiale, altså. Vepsemauren fikk til og med et overjordisk navn: Angeline og endte opp som Skarlands muse.

-Fløyelsmauren biter som faen sjøl og har forskjellige knallfarger på det bustede hodet. Du må nesten være i India for å bli fascinert av noe sånt, smiler Skarland.

De vevede ryene er billedvakre fra begge sider.

Men fascinasjonen har holdt seg, også etter at hun i 2014 flyttet tilbake til Norge og holdt sin første utstilling med den bittelille maurdamen i hovedrollen.

Nå er Angeline blitt like skyhøy som en modell og like liten som en Barbiedukke. Hun muterer og kler seg i siste sesongs mote, selvfølgelig. Samtidig som hun i bakgrunnen beskyttes av en slags persienne. Den er vevet med filleryeteknikk av resirkulerte stoffer.

Skarland Triangelet

Bak «persiennen» vises enda en utgave av Angeline – brodert i sitt opprinnelige miljø – på en videoskjerm. Nydelig gjengitt i foto etter foto, som en langsom film. Akkurat så langsom at vi også føler fascinasjonen for den mauraktige vepsen. Særlig etter denne bittelille eventyrreisen i Skarland-triangelet mellom Oslo – Paris og New Dehli.

 

2 comments

  1. Takk Bodil for fin tekst:-)

    1. Så fint å følge dine spennende kreasjoner i alle disse årene, Julie !

Legg inn en kommentar