Alt vil bli fredelig og fint. No Problem!

De første tålmodighetsprøvene er overstått. Jeg har stått meg gjennom tre lange sikkerhetskontroller og blitt sjekket opp av tolleren som så meg dypt inn i øynene og lurte på om jeg trengte en venn i Gambia. Mine sedvanlige tollernerver kom i uventet beredskap, for å si det sånn.

Men nei takk, jeg har norske Johan og gambiske Abdou, som står smilende utenfor med sin BMW x5 og ønsker meg velkommen til det mer velstående Afrika. Der menn kan gifte seg med opptil 4 koner hvis de har råd og føler for det. Og det er det faktisk noen som gjør, helt til de innser hvilket helvete det kan bli. Og da er det ofte for sent.

Inn i baksetet blir jeg sittende  ved siden av et tårn med eggbrett, grunnen til at Johan bor deler av året i dette fattige og støvete landet på tampen av et 22 år langt diktatur som har tørket ut landets støtte fra den vestlige verden og skapt frykt i befolkningen.

slippmegfri2
Slipp! Jeg vil gå selv! 22 år med diktatur er nok.

Først godtok president Yehya Jammeh, som han heter, valgnederlaget den 1 desember, nå mener han et det ble fusket med tallene. Et farlig maktvakuum har oppstått. Spekulasjonene koker i det  glohete landet. Vil den gamle diktatoren flykte? Bli drept? Ta makten?

Militæret er på vakt i alle rundkjøringer, ved alle bygninger av en viss betydning, hoteller, flyplass, det flunkende nye Petroleum House, som står klart til den dagen Gambia skal utvinne oljen de har funnet på havbunnen. Hvis den dagen kommer.

militarypresence

-Helt sikkert. Alt vil bli fredelig og fint. No problem, sier Abdou. Han er en optimistisk mann. Nå som Jammeh antageligvis må gå er fremtiden sikret for alle, ikke minst Abdou. Han har allerede snakket med Adama Barrow, lederen for den nye koalisjonsregjeringen, som ifølge valgresultatet skal tre i kraft 13. januar, han lekte med broren til den ene kona hans når han var liten og han kjenner flere av dem som kommer til å bli ministre. Blant annet landbruksministeren. Ikke dumt når man legger opp til Gambias største kyllingfarm og er avhengig av skattefritak og subsidier for å få det til å gå rundt.

-Barrow vil sørge for å få ned prisen på matvarer som er produsert i Gambia, det gjør alt lettere for oss, forklarer Johan, mens Abdou manøvrerer bilen innimellom taxier og eselkjerrer.

oversiktsbildefarmen
I tillegg til tre langhus med plass til 30.000 høner, satser Johan og hans Norwayco på bananplanter som attåtnæring.

Jeg har akkurat oppdaget en kakkerlakk der jeg sitter alene i baksetet.

En kakkerlakkk!!!

-Hvor? spør Johan, snur seg, spotter utysket, smeller til med hånden, så den flyr opp i dødsangst og lander i fanget mitt.

Jeg avstår, med et skrik, fra å skrike uhemmet og er ganske stolt, mens gutta i forsetet forteller videre om Norwayco, selskapet de har startet sammen, der frittgående høner ales opp på økologisk fôr så teknisk sammensatt at professorer fra Norge til Senegal debatterer hva som er maksimalt for akkurat denne slekta med høner.

deadhen
En høne har gått ned for telling i varmen. De andre skygger banen når de ser Johans orange kaftan. De kan ikke fordra orange.

De er følsomme kreaturer, disse 10.000 eggleggende hønene (det varer bare ett år av deres liv, så bærer det rett i gryta) som kakler rundt i midten av ingenting utenfor Gambias mest befolkede by, Brikama.

En død høne har kollapset i den ekstreme varmen – selv for en afrikansk høne – mange av dem har ikke lagt noe særlig egg i år heller, på grunn av overvarmen. De seks gårdarbeiderne sitter tett sammen i skyggen av taket til redskapsboden, den eneste skyggen med et lite trappetrinn å sitte på. Dette stedet er først og fremst laget for at hønene skal trives.

johansinehaner3
Hei! Kom tilbake! Her har vi ingen flere høner å miste.

-Snart skal vi tredoble produksjonen til 30.000 høner, bare fôrmaskinen står ferdig, forteller Johan.

Han mobiliserer store mengder tillitt hver eneste dag, for her kan han bare stole på at de andre vet hva de gjør og at de faktisk gjør det. Han snakker ikke gambisk og vet ingenting om kyllingfarming. Men hønene virker glade . Og alt er rent og pent og lukter godt. Tre internasjonale kvalitetsmarkører.

johan_carbreak
Hmmm. Er det ingenting som virker som det skal i dette landet?

Bilen, derimot, en Ford Pickup, har fått kjørt seg såpass at ACen inne sørger for å overopphete motoren. Det er bare å kjøre inntil siden og vente på nærmeste bilmekaniker. Det tar omtrent tre minutter, sjokkerende raskt for Afrika. Men alle er litt bilmekaniker i Gambia når sjansen byr seg. Og motoren kjøles ned med tre flasker vann og 10 minutters pause.

Dagens afrikanske leksjon? Tro kan kanskje flytte fjell, og vann kan gjøres til motorfikser, men bare hardt arbeid, uendelig tålmodighet og politisk velvilje kan skape en lønnsom kyllingfarm.

 

6 comments

  1. Velskrevet, levd og som alltid velkledd, – også i Afrika 😉

    1. Tusen takk, Torgeir! Men følte jo at jeg bommet veldig på det siste- noe du kan lese mer om i morgen:)

  2. veldig bra skrevet Madam Bodil Fuhr

    1. Tusen takk, Mavis! Så hyggelig å høre:)
      Fortsettelse følger i dag!

  3. Spaendende laesning og fantastiske fotografier.

    1. Tusen takk, Janne! Det er jo også godt å vite at situasjonen i Gambia har løst seg på fredelig vis. Diktator-presidenten Yammeh er omsider ute av landet, og den demokratisk valgte Barrow kan vende tilbake etter en ekstremt spent situasjon.

Legg inn en kommentar