-Akkurat så mørkbeiset skal eikedørene være!

Hal-lo? Stines stemme sprekker litt der hun langer av gårde innover Valdresflya. Det er vinterferie, men hun har telefonen på, Studio 10 s alltid imøtekommende sjef. Dette er en bitteliten familiebedrift som leverer eksklusive skapfronter til rimelige, men visstnok bærekraftige IKEA-stammer. Et helsveiset grep

Da kan man jo tillate seg litt luksus når det gjelder skapfrontene, som jeg gjerne vil ha i mørkbeiset eikefiner. Med helsveiset grep, så jeg slipper knotter og annet rask på de vakre overflatene.

-Er du sikker på at du ikke vil ha en liten messingtapp sånn øverst i skapet? Spør Stine.

-Det kan jo bli lekkert siden du skal ha messingkran og gullspeil over vasken.

-Sikkert, sier jeg, uten å tenke meg altfor godt om, jeg bare vil ha helsveiset grep. Rene flater er tingen.

Da får jeg heller leve med at denne avgjørelsen kostet meg 10.ooo kroner i ekstra-utgifter og enda lenger ventetid, fordi en ekstrakloss i hel eik må limes oppå døren for å ha noe å sveise et grep i, viser det seg.

-Men da blir jo den hele, rene tegningen i treet forstyrret likevel?

Ustoppelig voksenopplæring

-Ikke hvis du beiser treet veldig mørkt, da blir ikke skillet så tydelig, lover Stine. Hun bedriver ustoppelig voksenopplæring i kjøkkenfront-universets mange gåter og jeg er vel en av de mer vitebegjærlige elevene i klassen.

Det er så mye jeg ikke vet om et moderne kjøkken, og folk som driver med kjøkken tror man vet veldig mye.

For eksempel hvordan man deler inn en kjøkkenseksjon i to høye skuffefronter, slik at man får en jevn stripe over midten. Så lager man heller småskuffer innenfor. Det er jo kjempesmart, men ikke åpenbart for oss som har levd med en gammeldags kjøkkenskuff-rekke hele livet.

En engels tålmodighet

Da er det greit å ha Stine med på laget. Hun har en engels tålmodighet og en vilje til kundepleie som overgår alt jeg har opplevet på denne kjøkkenveien. Og det sier ikke så lite. Hilde hos Fresh Interiør, skaffet meg Mieleprodukter med 25 prosent av slag, Christine hos Thaugland, gav seg ikke før hun fant en overgangslist i ekte messing med akkurat passe lange skruer med flatt hode.  Kanskje damer har en egen forståelse for andre damer som forsøker å orientere seg i byggebransjen?

Det er i alle fall mye som skal klaffe når man river ned tre vegger og ender opp med to forskjellige gulv og tre forskjellige takhøyder. Og mye er skjedd siden jeg pakket og ryddet ut den gamle kjøkkeninnredningen som ble revet 30 januar. Men ikke nok.

Åtte ukers levering

Det kjennes lenge å vente 2-3 uker på den endelige finishen. Frontene, som får alt til å henge på greip, tar 8 uker fra du legger inn bestilling til de leveres på døren. For snekkere trenger tid og de har mye å gjøre. Derfor er det med stor takknemlighet jeg blir med Stine på besøk i selve den velluktende trehulen, der eikefiner i metervis klebes opp på huntonitt-plater, kuttes til kjøkkendør-størrelse og beises etter kundens ønske.

De snedige maskinene har regnet ut akkurat den mørkebrune valøren jeg vil ha, men med bare ett strøk ser eiketreet ut som et sebraskinn som har krympet i vask.

-Det er jo et levende materiale, du må regne med litt variasjoner, sier Stine.

Tillitt er en skjør blomst

-Ja, men ikke så mye variasjoner, sier jeg . Vi er jo blitt så godt kjent, etter våre mange møter, dobbelt så mange telefonsamtaler og enda flere mail og smser, at jeg er nokså sikker på at Stine skjønner hva jeg mener. Men hva med snekkerverkstedet?

Nå må jeg simpelthen stole på ekspertisen. Hjelpes meg, tillitt er en skjør blomst i dette landskapet. Håndverkere gjør ofte det de syns er best, selv om det ikke rimer med dine synspunkter.

-Hallo?

Det er Stine. Det er bare dager igjen til en velfortjent påskeferie. Frontene er levert på døren

-Ble det bra?

Stemmen er lys og rett på. Hun har jo sjekket ut resultatet på forhånd, vet hva som venter.

-Litt rødere enn forventet, men veldig vakkert. De kan være så utskiftbare de vil, disse frontene, dette skal jeg leve med. Herfra og ut.