5 tricks som tar knekken på bekymringer
-Er du villig til å være dødelig, spør Ingvar Wilhelmsen sine pasienter på Hypokonder-klinikken. En klinikk for folk med helseangst, som psykiatriprofessoren uttrykker det.
Ja, svarer en. I prinsippet. Bare ikke nå.
Da hjelper det med en sorgmunter bergenser, som stiller deg kontrollspørsmål av typen;
Hvorfor bruke tid og krefter på å bekymre seg? For eksempel for å få kreft? Du kan jo ende opp med en lammelse, og det var du jo slett ikke forberedt på.
Wilhelmsen har lov til å drive gjøn med denslags. Han ble nemlig lam selv, som 30-åring. Men klarte å trene seg opp til å gå igjen. Ikke minst takket være den rette, mentale innstillingen. Som han da forsøksvis overfører til sine pasienter.
Og alle oss andre, som trenger en dytt når mismotet tar overhånd.
Vi kan ta tankene våre med en stor klype salt, mener Wilhelmsen. Mange av dem er jo det reneste vås.
Eller for å si det på ramme alvor slik Holocaust-overleveren Victor Frankl formidler det i boken Mans search for meaning.
Vi har alltid friheten til å velge hvordan vi skal takle de situasjonene vi utsettes for.
Eller de vi muligens vil utsettes for.
Og mange velger altså Bekymringen. En av pasientene til Wilhelmsen forklarer det slik :
Hvis jeg ikke bekymrer meg, kan jo alt skje!
Men for dem av oss som gjerne vil ha mindre av denslags; her er 5 tips.
- Finn ut av hvor mange bekymringer du faktisk trenger
- Ta de som blir igjen med en stor klype salt, ikke dull med dem.
- Gjør deg ferdig med dette på dagtid.
- Skulle de likevel dukke opp på nattestid, putt dem på en sky og se dem blåse vekk.
- Hvis det går for langsomt, kan du blåse på dem
- Om nødvendig; putt dem i en boks med påskriften » Interessante, men uløselige tanker».
Pasientene på Hypokonderklinikken er ofte ressurssterke, kreative og spørrende mennesker.
Foreslår du virkelig at jeg skal bli en glad, trygg og optimistisk person? spør en av dem.
Ja, hvorfor ikke, sier Wilhelmsen. Han er den typen.
En overfladisk tøysekopp som ble lam i bena i 30-års-alderen, men som trente seg opp til en funksjonell, om ikke akkurat rettlinjet gange.
For det er jo det som er så underlig med folk som har ekte (i motsetning til innbilte ) problemer. De har mer enn nok med dem.
Som Kong Harald påpekte da en journalist spurte om han ikke var urolig for å få tilbakefall av blærekreften;
-Jeg har jo ikke blære, så det skal godt gjøres. Nå er jeg frisk inntil det motsatte er bevist.
-Slik kan du velge hva du inntil videre skal tro, påpeker Wilhelmsen; du må skjære igjennom.
Du må rett og slett kvitte deg med tvilen . Det har kloke menn visst siden indianerne herjet på prærien. Bestem deg! Og hold deg til avgjørelsen.
Men Wilhelmsen går lenger.
Velg holdninger som er nyttige for deg, sier han. Selv om de ikke nødvendigvis er sanne.
Skal du trene på å møte enhver katastrofe som kunne finne på å dukke opp? Eller vil du trene for å ha litt å gi i livet?
Med andre ord:
Skal du bruke livet ditt på å dø? Eller å leve?
2 kommentarer
Sverker
Att jag gör mina val nu, står för dem och går vidare!
Bodil Fuhr
Bra plan, Sverker!