Du kjører gjennom en tett palmeskog ut mot havet. Til en paradisisk hage ispedd vakre trehus med håndskåret dekor. Tenk White Lotus – minus apekatter, dårlig stemning og ekstrem luksus. Når du halvsvimete og stivbent etter 24 timers flyreise krøkker deg ut av bilen, møtes du av smilende betjening og en krans jasminer rundt halsen. Kransen kan du med fordel beholde mens du sjekker ut fasilitetene i påvente av romklarering. Da vet alle at du er nyankommet. Noen sier Velkommen hit, og mange er iført grønn morgenkåpe og gasturban på hodet. Det er standard uniform etter den to timer lange, daglige behandlingen med massaje, oljer og urter. Ansiktene er smurt inn i leiraktige masker, men øynene stråler ; de er allerede langt inne i de velsignelser den ayurvediske behandlingen har å tilby. Mindfullness Jeg er i Kerala, lengst syd i India, der Ayurveda, den indiske holistiske medisinen, som visstnok skal kurere alle lidelser, har oppstått. Og ja, om du bare mediterer og gjør yoga en time hver dag; utelukkende spiser næringsrik og velsmakende vegetarmat; får daglige, timelange kroppsmassasjer og passer på å hvile deg godt ut etterpå, vil man ganske sikkert kunne unngå mange  livsstilssykdommer. Men de fleste gjestene på Somatheeram Ayurvedic Health Resort nøyer seg med to uker i året, med håp om at dette skal rense ut all grums til neste år. Mange kommer nemlig tilbake, år etter år. Kanskje fordi det er nydelig bare å være her? Mindfulness faller helt naturlig  når milde vinder stryker deg over kinnet, grønne planter skyter opp overalt i landskapet, måltidene ligger lett i magen og svømmebassenget tilsynelatende ender uti havet. Velsignelser Men det gjør jo ikke det; først må man ta heisen ned til den andre resorten, Ayursoma og gå ut på stranden. Der kan du vandre i evigheter mot en fiskerlandsby. Eller gå motsatt vei, mot en av Indias største Shiva statuer og et tempel der røkelsen, rosebladene og bønnene sitter løst. Og se solen gå ned i havet bak den mektige statuen trekker folk fra hele India på store helligdager. Mettet med en solid følelse av velsignelser 0g fargesterke skjønnhets inntrykk, går jeg strandveien inn til nabo resorten, Manaltheeram, der jeg kan spise utendørs under palmetrærne og stjernehimmelen ut mot havet. Romantisk nok i seg selv, men også uhyre behagelig når gradestokken går over 30 på dagtid. Vifter er vel og bra, men ingenting slår den lette havbrisen. Det er vakkert, det er eksotisk og det er fritt for alle. I motsetning til de aristokratiske, gamle villaene som er modernisert til fingerspissene og følgelig svinedyre. Men selv jeg, som bor i en enkel hytte med stråtak, føler meg privilegert – jeg har jo air condition, myggnetting og eget bad – til og med egen hengekøye! Skjærsilden Den kommer til nytte på den såkalte Purgation Day – det nærmeste man kommer et lite helvete, eller skjærsild, om du vil, på denne resorten. Etter å ha bløtgjort kroppens innside med masse varmt vann og mild mat, heller du den full av klarnet smør, med påfølgende utskylling. Big time. Det er her den Hvite Jasminen skiller seg sterkest fra den Hvite Lotusen. Hvem vil vel frivillig gå gjennom Skjærsilden etter å ha hygget seg dagesvis i  Paradiset? Middelaldrende mennesker fra hele verden, tydeligvis. Kanskje fordi man trenger Paradiset i Ryggen for å stirre Helvete rett inn i Hvitøyet? Uansett; det går fort over. Dagen derpå er som en omvendt bakrus. Paradiset har fått nye farger, sterkere dufter, mere smak. Og jeg, da? Har kanskje fått en bedre utgave av meg selv – så lenge det varer.   Saken er tidligere publisert i fretta.no

Fjellene ligger som en krans rundt hele dalen.  Og i midten – Ojai – en liten landsby nord for Los Angeles dit store celebriteter kommer for å feste, åndelig søkende for å meditere og Hollywood hotshots for å dø. Hva er greia? Mine venner, som flyttet dit for fire år siden, har forsøkt å forklare: Det er bare deilig her; vi bor trygt i en gated community, naturen omgir oss og naboene er fantastiske.  Min venninne er opprinnelig dansk og hestegal, så i et nabolag der annenhver villa har hest i hagen, skjønner jeg jo at hun trives. Men hva med Jeff Bezos? Han flyr inn 150 av sine top executives årlig for kick off weekend. Og Johnny Depp eier et stort område med rare inngangsporter der han arrangerer store fester , cochella style, når han er i det humøret. Og Krishna Murti, det siste eksemplet på en kristus-figur den vestlige verden har sett, flyttet hit i 1968 og ble her. Så jeg tenkte; okei, jeg gir det en sjanse – det var nemlig på høy tid å treffe mine venner. Min indre cowgirl gledes Ingen store forventninger til Ojai, altså. Derfor ble jeg så overrasket over den behagelige følelsen jeg opplevde allerede første dagen. Jeg var tross alt jetlagged og hele området var rammet av brannvarsler. Men her i Ojai var det bare inderlig godt å være. Ikke minst når jeg satte meg på sykkelen med kurs for byen. En klassisk amerikansk cowboy landsby med en lang gatestripe  og 10-12 gater på tvers. Her møtes lokalbefolkning og turister på Farmers Market hver søndag. Og på kvelden kan du kanalisere din indre cowgirl på Deer Lodge – en gammel skyssstasjon av en bar/diner med levende musikk. Det er så du ser Yellowstone-Beth komme halvdrita inn av døren – klar for en fight. Harry og Megan Men sånn i det daglige er det treningssenteret med tennisbane og svømmebasseng som drar folk. Og den vakre golfbanen, naturligvis. Den er nok mye av grunnen til at Jeff Bezos velger akkurat Ojai. Bakeriet The Duchess er også et skikkelig trekkplaster. Ikke minst fordi prins Harry og dutchess Megan har blitt spottet der flere ganger. En passe avstikker fra deres skjermede hjem i eksklusive Montecito, en liten time unna. Men de hadde ikke behøvd å dra lenger enn til Santa Barbara for gode bakervarer. Og Johnny Depp? Hvorfor har han kjøpt et gigantisk  landområde med et ukjent antall superspeisa inngangsporter? Så han kan invitere alle musikervennene og seg selv til en skikkelig musikkfestival i Glastonbury ånd? Ikke usannsynlig. Krystall og batik For det er noe helt eget med Ojai. Noe som gjorde at den kjente teosofen Annie Besant allerede i 1924 flyttet hit og dannet The Korona Institute. Hun tok også med seg den purunge KrishnaMurti – en slags kommende Kristus skikkelse som skulle bli menneskehetens nye profet, mente hun. Krishnamurti nøyet seg med å bli en inspirerende filosof for den gryende hippie-bevegelsen på 60-tallet. Og mange av hippiene fra den gangen har slått seg ned. Barna deres har åpnet krystall butikker og vintage sjapper med batikktrøyer og heklevester. Men det er ikke nok til å forklare disse good vibrations som hadde gitt Beach Boys hjemstavnsfølelse. Hollywood glam Ikke en gang eimen fra gammel Hollywood glamour kan forklare  stemningen. De mest berømte holder seg for seg selv, men har-ikke-jeg-sett-deg-før-følelsen er gjennomgående , enten du svetter ved treningsapparatet eller slentrer rundt i gaten. Selv behøvde jeg ikke gå lenger enn til naboen, Hawk Koch, en sjarmerende ex produsent som debuterte som regiassistent på Chinatown og siden har vasset i kjendiser. Come in and have a look, insisterer han, og loser meg gjennom den vakre stuen inn til kontoret, så stappet med Hawk+kjendis-bilder (typ Jack Nicholson, Robert Redford og Jane Fonda) at jeg knapt enser Oscar statuetten han insisterer på å fotografere meg med – it feels good, doesn´t it? Joda, men det er hverken Hollywood-glamouren eller kjendisfaktoren som utgjør Ojais magiske tilstedeværelse. Den faktiske forklaringen finner jeg hos deborahking.com – bloggen til en av de alternative som ble boende på 70-talley. Ojai er visstnok – i likhet med Glastonbury, Keops pyramiden i Egypt og Machu Picchu – et vortex for energier. Altså et slags Femte Element, der energier fra alle retninger kommer sammen til en virvlende enhet. Og ja, det er omtrent sånn det føles å være i Ojai.   Saken er tidligere publisert i Fretta.no